08 desember 2010

LINDA FRA SYKEHUSET, Ullevål Post 3

Kreft spredning til hjernehinnen (det er den hinnen som er mellom hodeskallen og selve hjernen, det er ikke noe på selve hjernen) og begge øynene er beskjeden i dag. Jeg hadde virkelig håpet at jeg skulle ha en lang god tid sammen med min vakkre sønn uten masse komplikasjoner. Jeg har gledet meg til julen og nå ser jeg ikke skarpt på gutten min når han er 3 m forann meg. Jeg føler en forferdelig sorg. Jeg vet ikke helt hva som skjer. De sier jeg skal begynne på stråling av hele hodet og øynene i følge en av norges beste øyeleger. Han sier det kan bli bedre. Jeg håper han har rett. Kreftlegene lover ingenting, det kan de ikke heller. Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle dette her. Jeg vet at jeg vil bare begynne med behandling og komme meg hjem til Jacob. Jeg har ikke noe alternativ, jeg må bare ta den behandlingen. Stråling av hodet og forhåpentligvis øynene for Jacob for å få mange flere gode dager med verdens skjønneste gutt som er så glad, god og harmonisk oppi allt. Jeg kommer til å se helt skokk gal ut uten hår og kommer aldri til å få det tilbake heller når det først har blitt strålet bort. Det gjør meg trist men jeg må jo bare, for Jacob. Hva er vel ett skallet hodet mot mange gode år med min vakkre sønn og mine rundt meg!? Jeg føler meg lullet inn i tryggheten av sykehuset og klarer ikke helt å la det gå inn. Det gjør vondt men jeg har ikke gått inn innerst inne å kjent på det og hvordan tilstanden egentlig er psykisk. Jeg og Jacob har gjort mye spennende men han har vært her på besøk hver dag og han vil stort sett gjøre det samme hver gang: Løpe i gangen, sjekke ut lekene, spise knekkebrød med egg, ligge i senga med mamma og heise opp og ned, se på disney filmer mens vi ligger i armene til hverandre i senga. Masse nærhet og kos. Dette er bra for meg og han. Jeg har forklart at mamma må være her litt så de kan gjøre det bedre så jeg kan komme fort hjem og vi kan kose oss sammen videre hjemme.

Takk for all støtte fortsett med det, selv om jeg ikke kan svare alle. Det er uvurderlig for meg.

Denne bloggen er publisert for Linda av Tanja da det ikke funker fra sykehuset.

14 kommentarer:

Elviras Pappa sa...

Hei Linda!
Uff, dette var ikke noe hyggelig å lese, men så er det jo litt begrenset hvor hyggelig man kan skrive en slik virkelighet som du opplever. Vi tenker på deg, selv om det er lite vi ellers kan gjøre. Tenk enkle, gode tanker, gi blaffen i tunge, kjipe tanker, og lev i nået med Jacob. Stor klem fra alle oss her!

marit sa...

Kjære Linda

Dette var utrolig trist å lese.Føler SÅ med deg.
Men de gir deg ikke opp Linda.De begynner nok ganske så raskt med strålingen og som du skriver det er jo virkelig håp om bedring!!
Vi tror selvfølgelig på det, så du kan komme hjem å feire jul med din familie og Jacob gullgutt.
Det er så herlig at han bare er seg selv!
Håret kan erstattes med parykk og skauter.
Jeg har vært på julebord i kveld med brystkreftfor og min venninne som nok heller ikke får håret sitt igjen var så flott ikveld med ny parykk.
Stå på Linda og prøv å tenk positivt!
Jeg sender deg mange,mange positive tanker og varme medfølende klemmer

ole jonny sa...

Hei Linda
Fikk info tidligere i kveld via sms.
Trist..!!! Det er ikke mulig for oss å sette oss inn i din situasjon, fordi vi aldri har vært der..
Håret spiller jo ingen rolle oppi alt dette. Det er mye fint hår å få kjøpt, så hvis du bare kunne bli bedre, så skitt au med sveisen.

Du må jo bare stole på folka rundt deg. De er sannsynligvis de beste i landet, og gjør nok det som er mulig for å redde synet ditt.
La oss krysse fingrene og alt vi har, og be til vår Herre og alle andre gode makter..
Stor laaaang klem

ole jonny

Anonym sa...

Kjære Linda.
Vil bare si at jeg tenker på deg hver dag, og sender mange positive tanker til deg. Klem, Roger

Lillian sa...

Hei, Linda!
Ikke gi opp!Høres flott ut at sønnen din kan leke og kose seg med deg når du har det som nå!Dere har mange som passer på dere!Tenker alle gode tanker som kan hjelpe deg!
Hilsen Lillian i Valdres

Anniken sa...

Tenker på deg støtt og stadig. Håper juledagene tross alt blir finere enn forventet og ønsker deg alt godt fremover.

Anonym sa...

hei kjenner deg ikke Linda men har fulgt med deg og tårer har det rent ned . LInda stå på videre du som har han skjønne gutten du må legge tanken bort med hår det er en bagatell oppi dette...stå på linda du virker for meg som et utrolig flott mor kleem fra ukjent dame

Gunhild Ella sa...

Glad i deg Linda. Stå på! Jeg dropper ønske om gaver jeg og i år, mitt ønske er det samme som ditt, at du skal bli frisk. Nyt dagene med gutten din og bruk kreftene på han. STOR KLEM!

karistr2 sa...

Huff...Blir så veldig trist når jeg leser om det som skjer med deg.Har problemer med å holde tilbake tårene.Alt som vi her gjennomgår er bare bagateller i forhold til din sykdom.Du skal vite at jeg har deg i mine tanker hver dag.Også selvsagt min svigermor som gjennomgår strålebehandling og cellegift.Alt blir så ubetydelig i forhold.Har altfor mange tanker i hodet om alt som heter kreft, cellegift og sykehus...Har veldig dårlig samvittighet at jeg ikke har fått pratet med deg og ei heller ikke å møtt deg.Vet ikke om du orker så mye...Ønsker at du får nyte julen sammen med Jacob.Og at du får ønsket ditt oppfyllt.Mange varme klemmer og gode tanker fra Kari-Anne....

Anonym sa...

Kjære Linda-mor..

Livet kan virkelig by på grusomheter. Forbanna kreft!! Jeg veit ikke hva jeg skal si..dette er bare veldig veldig trist. Jeg håper med kropp og sjel at du skal komme deg gjennom dette. Fortsett med positive tanker og tigermot! Du er super på det. Det er mange mange som slår ring om deg, Linda. Varme tanker til deg, Jakob, Joacim og familien din!
klem klem fra Trine

Anonym sa...

Kjære Linda

Jeg har fulgt bloggen din lenge men jeg har ikke skrevet her før. Jeg håper du får det så bra som mulig i julen. Håper du får kost deg masse med sønnen din. Han høres ut som en helt fantastisk gutt! Krysser fingrene for at strålingen vil gjøre deg bedre. Takk for at du deler dine oppturer og nedturer med oss. Jeg har lært mye av deg Linda! *klem*

Anonym sa...

Hei Linda.

Med tårer i øynene følger jeg dine tanker. Jeg leser av dine ord at du er sterk og har et varmt hjerte. Du er heldig som har en flott og glad sønn og han er heldig som har en så fantastisk mor. Din historie er veldig trist, men også god, for den er full av kjærlighet - mer kjærlighet enn mange opplever i løpet av et helt liv. Jeg beundrer din livsvilje og ditt pågangsmot. Du inspirerer meg. Takk!

Tonja

♥ Elvira ♥ sa...

Tenker på deg kjære Linda !! Godt å snakke med deg i går,-glad i deg

Anonym sa...

Linda,

her blir du virkelig hamret på alle kanter; høydose kortison, kjemoterapi, stråling - ! Er det ikke utrolig hva en kropp kan tåle?? Du er i hvert fall helt utrolig!

Fint at Jakob får vært så mye hos deg, og det er jo tydelig at han koser seg sammen med deg der du nå må være i en periode. Håper du får litt ekstra "energioverføring" fra en glad liten gutt!

Håper du får kommet en tur hjem snart, så får vi ta den kaffen (eller var det te?) en annen kveld!

Stor klem fra Marianne J.M.