Denne bloggen startet i 2007 da jeg fikk brystkreft, idag 26.mai 2010 fortsetter jeg denne bloggen fordi mitt tilbakefall av brystkreften er et faktum. Her er min historie. Nåværende situasjon 19.juli 2011 er at jeg har prøvd alle behandlinger sykehuset har kunnet tilby meg og det er ikke noe mer å gjøre for meg. Jeg er en evig optimist og håper å leve så lenge som mulig og kose meg med min 6 år gamle gutt.
03 desember 2010
Gråter du?
Gråter du?
Jo
Gråter du ikke du?
spør dem
Jeg kan ikke
Er du ikke redd du?
spør dem
Livredd.
Men jeg kan ikke.
Det jeg kan er
elske sønnen min
være der.
Være nær.
Være her.
2 kommentarer:
ole jonny
sa...
Jeg kan ikke innbille meg at damen Canser er frue.Jeg kan ikke innbille meg at det finnes noen som er så gale at de vil gifte seg med en så slu fremtoning.
Det er ingen feil i gråte. Kanskje hjelper det og på en måte, ved at gråten letter litt på trykket og det føles litt som lykke at man ennå lever...
Kjenner du at kroppen bever...?? Redsel gir så mange uttrykk.
Det behøver ikke være sykdom det man kjenner her og der.. Kanskje er det bivirkning av noe til besvær?? Kanskje hvis du smiler litt at kulene forsvinner.
Smil til verden, smil til sønnen din og alle gode minner. Kanskje kan det hjelpe litt på all din frykt Kanskje frykten din får vinger og forsvinner........
Jeg er kanskje en opptimist og dagdrømmer, men jeg drømmer veldig lite om natta..og opptimisme har så vidt jeg vet ennå ingen blitt syk av.
2 kommentarer:
Jeg kan ikke innbille meg at damen Canser er frue.Jeg kan ikke innbille meg at det finnes noen som er så gale at de vil gifte seg med en så slu fremtoning.
Det er ingen feil i gråte.
Kanskje hjelper det og på en måte,
ved at gråten letter litt på trykket
og det føles litt som lykke
at man ennå lever...
Kjenner du at kroppen bever...??
Redsel gir så mange uttrykk.
Det behøver ikke være sykdom det man kjenner her og der..
Kanskje er det bivirkning av noe til besvær??
Kanskje hvis du smiler litt at kulene forsvinner.
Smil til verden, smil til sønnen din og alle gode minner.
Kanskje kan det hjelpe litt på all din frykt
Kanskje frykten din får vinger og forsvinner........
Jeg er kanskje en opptimist og dagdrømmer, men jeg drømmer veldig lite om natta..og opptimisme har så vidt jeg vet ennå ingen blitt syk av.
Ha en rolig og fin helg
klem
ole jonny
Du verden for noen flotte dikt!
Sterkt!
Legg inn en kommentar