04 juli 2007

Når du vet...

En ting er å vite at man har kreft og føle seg helt frisk og ikke ha noe vondt noe sted. En helt annen ting er når man begynner å få vondt. I mitt tilfelle så er jo det i brystet og området rundt... Da kjenner jeg at jeg tenker på det hele tiden.
For alle som jeg kjenner og ikke vet hva som skjer nå så kan jeg fortelle det at jeg skal begynne med cellegift rett etter at jeg har møtt onkologene (eller onklene kan vi kalle dem!) noe som skjer i neste uke. Forhåpentligvis begynner jeg med cellegift neste uke også. Og da vil jeg miste håret, men det gjør ikke noe. Jeg skal jo skaffe meg det fineste håret i byen :) Da vil det holde på de neste 5 månedene, men tro dere meg jeg skal faktisk reise på ferie oppi alt dette her også. Jeg skal ligge halvdau og med ett ben nedi grava før jeg vurderer å ikke dra på ferie og leva livet og slappe av. Så hvis alt funker og den jævla dritten i puppen minker, så skal jeg fjerne hele røklet. Kanskje da også den andre puppen (kommer an på om jeg har et gen som gjør ting så mye verre). Når jeg da har kutta av meg sakene skal det være jul og hipp hurra. :) Det blir godt med avbrekk. Så skal jeg ta stråle behandling. Men jeg får ta en fase av gangen. Så det blir tøft, men nå vet vi hva som kommer til å skje så jeg faktisk kan innrette livet mitt etter det og faktisk ha et liv og ikke bare gå i et vakum å vente. Vente på hva døden? Vente på å leve? Nei,takke meg til, JEG LEVER NÅ!!

4 kommentarer:

kristin sa...

Du er så sterk og tøff. Jeg er utrolig stolt og ikke minst ydmyk over å ha en søster som deg. Jeg vet at du vil klare dette også. Du har vært gjennom mye i livet og dette skal du også overvinne. Jeg er så kry av deg min glade, sterke og intelligente søster...

Anonym sa...

Hei jenta mi!!!! Du er den tøffeste og flotteste!!! Ingen kan ta fra deg det du bærer inni deg og det er det viktigste av alt!! Vi sm kjenner deg vet at du har et pågansmot og en vilje som ikke ligner noe, vi vet at du er vakker både utenpå og inni, noe som gjør deg til et fantadtisk medmenneske og venn... men denne gangen er det du som trenger oss og ikke omvendt - og je3g håper at alle vil stille opp og støtte deg i denne tøffe tiden, men også le, gråte, mimre og fantasere om fortid, fremtid og nåtid.... Du min venn, jeg er så lykkelig og takknemlig for å kjenne deg, du beriker mitt liv ;o) du er ei fantastik jente Linda!!! Takk for at du er du og at du velger å dele akkurrat dette med oss alle. Love yah!!! Nuss og klem fra Hennie

Anonym sa...

Sorry for alle skrivefeil, det går litt fort iblandt...

kristin sa...

Hei på deg søsteren min. Takk for en herlig helg. Deilig med den skogsturen vi tok. Vi må ha flere sånne. Det er så deilig å komme ut i frisk luft, det klarner tankene og ikke minst sansene... Tenker masse på deg denne uka som du skal igjennom din første cellegiftkur. Jeg vil bare si: Stå på, du fikser dette jenta mi.. Knuse klemmer fra "søs"