Jeg er jo redd for noe jeg ikke vet noe om!
15 juli 2007
Fantasi frykt?!!
Kanskje det hjelper å få det ut av systemet de to tankene som hele tiden kværner rundt i hodet so here goes: Jeg er redd for at cellegiften ikke skal funke og at spiriten min skal bli knekt av at det kanskje kan bli en lang og hard kamp. Jeg vil ikke at dette skal bli en av disse langtekkelige dramatiske kreftkampene rett og slett fordi jeg ikke vet om jeg klarer å holde spiriten oppe så lenge. Høres sikkert ut som om jeg har gitt opp allerede, men det har jeg så absolutt ikke! Det er bare tanker jeg slliter med og skulle ønske jeg kunne legge fra meg et sted. Jeg bare vet det at jeg er som et skjørt lite barn hvis trua og spiriten min går fyken. Hva har jeg da liksom? Hvor kan jeg få styrken til å fortsette fra da? Jeg er redd!!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Hei Linda.
Tenker mye på deg, mange av tankene mine som først dreide seg om sjokk og frykt er nå byttet ut med nesegrus beundring for ditt mot og din spirit. Tror ikke det er mulig å oppleve det du gjør uten å føle på frykten og redselen, men DU virker så sterk at om du på et punkt skulle miste noe av spiritten er jeg sikker på at du kan vinne den tilbake. Om veien skulle bli lang og kronglete er jeg 100% overbevist om at det er nettopp spiritten din som blir din beste venn og ditt skarpeste våpen på veien til å bli helt frisk. Glem aldri at du ikke er alene, vi er mange som er med deg med sjel og tanker, og som ønsker å være dine støttespillere, så enten det er det ene eller andre, praktisk eller bare en prat, så ønsker jeg og flere med meg å bli brukt for det vi er verdt.
Så alene skal du ikke være.
Hilsen Kristian
NB: Lurte på om du har lyst til å ta med gutta dine på en liten fisketur en kveld. Så kan vi konsentrere oss om å dra opp makrell noen timer. Ring oss ellers så ringer vi deg.
Åh, det er så vondt å lese dine tanker, men vi har jo snakket om det - det er en del av det du trenger å SI og BEARBEIDE for å gå videre - jeg er glad for at du har denne bloggen, både for din del og for andre som ønsker å delta i din STORE STØTTEGRUPPE, som jeg selvfølgelig er en del av. Kos fra mammaen din.
Heisann Linda..
Det første jeg tenkte da jeg leste gjennom bloggen din var: Det er sånn jeg kjenner Linda..alltid en positiv innstilling! Og jeg er helt sikker på at man kommer kjempelangt med det, at det er selve grobunnen for at ting skal lykkes. Ser du har mange støttespillere, og det er jeg glad for.
Det kommer sikkert til å bli både "gode og onde dager", sånn er det bare dessverre. Fortår godt at du er redd, det er bare naturlig. For hva er vel mer naturlig enn å frykte det vi ikke vet noe om?
Du er sterk, det vet jeg. Så stå på, det her vil vi alle sammen at skal gå fint :O) Mange klemmer fra Trine
Legg inn en kommentar