Gode nyheter

Hei, lenge siden sist og hei til alle og må bare si jeg får så mange flotte mld fra ukjente som engasjerer seg, og det er så flott å se at menneskeligheten ikke har forlatt menneskene på tross av alt det vonde som skjer i våre liv og ikke minst all frykten ute i verden. Jeg får tro på menneskene, hvis noen skal klare noe som helst så må det vel være mennesker i felllesskap. Tror jeg får strø litt kjærlighet ut til verden, kanskje det hjelper.

Uansett så var jeg hos legen igår og det ser ut som veksten av kreftcellene har stoppet opp litt og gått bittelitt tilbake, så det var helt utrolig deilig å få en god nyhet nå alså. Det skal vel nevnes at jeg har ikke tatt CT og MR, men vi har målt kulene jeg har rett under huden, også har jeg jo som sagt følt meg bedre til tider. Den siste tiden har jeg vært veldig utmattet, og jeg blir lei meg og irritert for at jeg skal være sånn hel tiden. Føler meg liksom aldri helt våken en hel dag. Jeg har det kanskje best akkurat nå jeg ligger i senga og våkner og da tenker jeg: HERLIG om jeg kan fortsette å føle meg sånn våken. Men trøttheten kommer gjerne, som regel som et smell. Eller jeg kjenner det på vei ut av senga, den slitenheten. Slitsomt egentlig. Så når jeg har en hel dag alene sånn som idag, så har jeg bare bestemt meg for å ikke gjøre noen ting. Jeg sliter med kvalme for tiden, også er jeg alltid litt ekstra sliten og tja kan man si "dårlig" ca 2 dager etter cellegift. Så det koster litt å skrive på bloggen for å si det sånn, men nå tenkte jeg at jeg måtte. For min egen del. Jeg håper at bivirkningene fra visse tabletter kan bli litt bedre etterhvert så det blir litt lettere. Men jeg tror nok jeg er ekstra sliten nå, et har jo skjedd mye rundt meg i de siste ukene og det å gå å lure på om cellegifta funker eller ikke er nok til å ta lufta ut av meg. Så jeg har nok kjent på ganske sånn anspenthet og angst i forhold til det. Det er et press på  meg å ha denne sykdommen, på alle som sliter med det egenlig. Man skulle jo tro at jeg hele tiden var positiv, men det har vært en tøff vinter med mange dårlige nyheter, så jeg er sikkert litt "fille" idag etter å ha prøvd å holde meg opp for å klare å få den ene eller andre beskjeden, så det blir litt sånn utladning og heldigvis på en positiv måte. Dette betyr jo også at jeg får lov til å dra på helsereisen med Ungdomsgruppen i kreftforningen den 4. mars og det skal bli innmari deilig. HURRA!!! Kanskje jeg klarer å slappe av litt der! :)

På fredag er det utstilling da og jeg gleder meg, men har også litt prestasjonsangst. Bare å få det til og få gjennomført det. Jeg håper jeg klarer å være der hele fradagen uten at jeg blir helt ødelagt. :) Men jeg må, dette er min sjans til å få det ut til verden og kanskje noen tenker litt ekstra og! Jeg tror det blir en veldig bra utstilling og vil si til alle: KOM KOM KOM!!! Vi sees der.

MInner om tidene igjen:

25.februar Åpning kl. 17.00- 23.00
26. februar og 27.februar kl. 12.00- 17.00

Naturens gang: En utstilling om å leve

Klem