11 januar 2011

Litt utfordrende nå

Hei jeg skulle ha skrevet litt på bloggen men jeg ser så dårlig her så det blir mye feil og det ee slitsomt. Men det går opp og ned for meg og i de siste dagene har det vært tøft for meg. Jeg får tunge tankene nå som jeg er hjemme og kjenner på hva jeg kan gjøre, hva jeg må gjøre og hva jeg faktisk klarer. Jeg er lei meg og redd for jeg føler at min behandker  er litt for nøytrale noen ganger, jeg er alt for å forholde meg til fakta og synes det er bra ig sånn sett så har ingen gjordt noe galt og dette  er ingen utlevering. Jeg tenkte som så kunne legen ikke spandert et oppmuntrende ord som at vi får håpe da at vi får HÅPE at det går bra. Jeg ble veldig lei meg sint og frustrert og så hvor sårbar jeg egentlig er i denne i stiuasjonen. Er ikke det litt av jobben da, holde motet oppe ikke knekke bidra til en allerede utfordrende situasjon. Forstå meg riktig jeg er fornøyd med den behandlingen jeg har fått men det er den ene gangen som ikke oppfattes som noe i det hele tatt som jeg kjenner på.Hele tiden venting på noe nyytt, beaqrbeide og innstille seg på noe nytt for så å godta det. Det er liksom er prosess hele veien for å kunne leve hodt, akseptere og kunne godta. Jeg er lei meg og ned trykt og kjenner der er litt vanskelig å holde de vonde tankene unna nå. Prøve å kjenne litt på den kjærligheten jeg har runst meg men akkurat nå får jeg bare klump i halsen bare jeg tenker på det.Jeg vil ikke være sånn, det er  tøft å være den som må si til seg selv hele tiden at det går bra, dette takler jeg og tenk på alt det fine i mitt liv. Men i kveld klarer jeg ikkr Har begynt på ny cellegift men har kjent på masse vondter den siste uken  og det bekymrer meg vel litt. Eller mer enn jeg tror tror jeg.


Jeg har bare lyst til å skrike ut, gråte til jeg ikke har mer tårer igjen og få det ut og unna. Jeg får lyst til å skrike ut . hvorfor meg? Jeg føler en slags sorg nå, akkurat som om jeg har mistet noen. Jeg har mista helsa nå tror jeg….jeg vet ikke føler meg bare nedkjørt med effejt av stråling og ny cellegift (alså vondter og bieffekter). Jeg er så redd det ikke skal bli bedre enn dette. Men jeg føler at jeg  ikke kan  tillate meg å tenke sånn…. Kanskje det blir litt mindre farlig ved at jeg skriver det. JJeg som mor også kjenner jo på redselen ovenfor at min lille sønn skal miste mammaen sin, bare gi meg 5 år til minst sier jeg hele tiden. 5 verdifulle år av min sønn sitt liv. Helst skulle jeg hatt 20 eller mer. Men med mindre det kommer noen  ny kur så forholder jeg meg realistisk til det at jeg er på min 3  cellegift og har 2  reelle alternariver til gvis ikke denne funker og det er utrolig skremmende.


Jeg prøver å holde hodet hevet og motet oppe, men jeg sliter litt med de vonde tankene mine. Det er godt å se at lillegull har det bra. Midt oppi alle mine vonde tabker så går det en f ….. i meg også. Faen heller tenker jeg, jeg lever mens jeg lever og uansett om alt dett blir bedre eller ikke så skal det f… ikke stoppe meg. Det er det som får meg ut av det og opp. Men gi meg styrke nå tenker jeg.


Beklager alle skrivefeilene men jeg ser tastaturet dårlig her.


Takk for støtte.


Hilsen mamma Linda

20 kommentarer:

Ida Garnes sa...

håper virkelig at det kommer til å gå bra med deg =) jeg får vondt inni meg bare ved å lese dette, å siden jeg liker å tenke positivt så vil jeg tro at du får se Jacob vokse opp kansje tilogmed gifte seg =) Lykke til med behandlingen. skal be for at alt går bra med deg =)

Anonym sa...

Kära Linda, jag läser din blogg och känner med dig och jag känner din kamp, och förstår att du alltid gör ditt bästa för att orka gå igenom alla behandlingarna. Men jag känner också en glädje över att du verkar ha så många nära och kära som hjälper dig och finns för dig.
Ta hand om dig själv, och Jacob, och fortsätt håpe att detta går bra!

Anonym sa...

Anonym - det är jag Emma !!
Kram

eljos sa...

Det er vondt å lese dette. Jeg skulle ønske at jeg kunne hjelpe deg, men håper at dine "hjelpere" er tilstede rundt deg. Det er synd at legene er som de er, noen av dem. De sier ikke noe, ihvertfall ikke noe som gir håp til oss. Jeg gikk i flere måneder og fikk det inntrykket at løpet var kjørt. Nå ser alt mye bedre ut, og nå er legene mer åpne, men overfladiske iblant. Følger du denne bloggen tro:
http://uhelbredeligkreftsyk.blogspot.com/2011/01/ny-ukenye-muligheter.html

Hun har kreft omtrent overalt, får god hjelp og lever bra.
Lykke til videre, jeg følger bloggen din og tenker på deg og dine.

marit sa...

Hei mamma Linda

Ja, det er du virkelig.Du tenker og bryr deg så veldig om lille Jacob gullet!!
Det er bra for dere begge, men det er ikke vanskelig å forstå din frustrasjon over ting du nå ikke makter.
Vanskelig å finne de rette ordene, men du er ei utrolig sterk jente Linda. Så ikke gi opp,stå på!
Den innstillingen virker det også som du heldigvis har.
Skulle ønske jeg kunne hjelpe deg men du har heldigvis så mange flotte fam medl og venner som gjør det.
Sender deg mange,mange
positive tanker og føler på meg at ting skal bli bedre Linda!
Det fortjener du virkelig!!

Klem fra marit

Anonym sa...

Hva skal man si? Kan i hvertfall si at du har min dypeste medfølelse!

Varme klemmer og lykke til med framtiden:-))

ole jonny sa...

Bare skrik du.... Vel,... du behøver vel kanskje ikke skrike så veldig når du har guttungen i nærheten, du kunne jo ødelegge hørselen hans. Men når han er et annet sted. SKRIK!!. Det gjør ikke noe galt det. Kanskje du greier å skrike så høyt at han der oppe hører deg... Han skal jo være en gammal mann, og det kan jo hende at han har litt tinnitus.
Kanskje han hørte deg og kunne finne på noe glupt i kulissene..
Og i hvert fall så får du ut litt gruff..
Alle er redde i en slik situasjon.
Folk som ikke er syke er vettskremt for at de skal bli det.
Noen av de som får en slik sykdom faller sammen som kluter, noe som kanskje ikke er det granne rart.

Men så finnes det noen som deg... som sier at jeg gir meg f... ikke.
Møter jeg`n f... på veien skal rive hønna av`n og ta fra`n gaffern...

Jeg synes det er så bra at du, og sånne som du finnes. Du kan kanskje være med på, å kanskje gjøre tilværelsen med kreft til å leve med for andre som rammes av det også.
Jeg synes du er et godt forbilde. Du ser det bare ikke selv, fordi du har litt dårlig syn akkurat nå.

Håper du får litt mindre vondter framover.....

Stor respektfull klem
ole jonny

Anonym sa...

Ja Linda-min.. Jeg har skjønt at du sliter nå.. Men jeg vet at det blir bedre.. Synet ditt SKAL bli bedre, det er vi iallefall enige om.. Bruk "han" "faen" for hva det er verdt.. Det hjelper... Jeg vet det hjelper for deg.. Jeg håper min kjære søster at du kan si i fra til meg hvis du trenger meg.. Er så "himla" glad i deg vet du.. Bruk oss... Love you sis

Anonym sa...

Sitter her, med tårene trillende nedover kinnene....Ord blir så fattige, for jeg kan ikke forestille meg hva du gjennomgår.Og samtidig, så vil jeg så gjerne være der for deg.Hvis jeg kunne,så skulle jeg gjerne ha tatt over noen av "vondtene" dine om bare for 1 dag, så du kunne bruke dagen til å være sammen med Jacob, leke med han og bare være mamma...Vet jo hvordan det er å være mamma selv.Men det får jeg ikke gjort.Savner deg masse og skulle ønske at du slapp alt dette vonde og at du kunne bare være "deg", mamma og Linda......Tenker på deg.Varme klemmer fra Kari-Anne

Inger Anne sa...

Eg følger jevnlig med på bloggen din og må si eg føler veldig med deg nå.
Selvfølgelig skal du ha all rett til å uttrykke det du føler og opplever, og til å kjenne på de følelsene, selv om eg også skjønner at du vil være sterk.
Begge deler er viktig.
Men eg kan love deg, at det å få det ned på paipiret/data`en; DET hjelper (!!)
Kommer til å følge med deg, Linda:)

Klem fra et medmenneske@

Lillian sa...

Jeg tenker på deg alt jeg kan!Måtte du snart bli bedre!!!

Anonym sa...

Jeg tenker på deg, for hva det er verdt, skulle ønske jeg kunne gjøre noe for deg. Håper du har mange rundt deg som kan hjelpe deg praktisk og som kan gi deg god og nyttig støtte. Jeg ber for deg også. Lykke til med behandling, og må den snart gi gode resultater, JEG tror det.
Varme tanker - Marit

Anonym sa...

Hei Linda!
Noen leger er tydeligvis plassert på feil sted! Heldigvis høres det ut som om du møter veldig mange gode leger og sykepleiere også - og at det er flest av dem!
Håper synet ditt snart blir bedre og plagene dine mindre!

Takk for alle de flotte bildene du sender meg på mail :-)
Gleder meg veldig til foto-utstillingen din!!
Tenker stadig på deg når jeg ser bildene av Marie rundt om i huset
her. De er så fine!! <3

Stor klem fra Camilla.

M. sa...

Hei, nei mange leger burde ha egne kurs rundt hvordan de skal formidle såpass vonde, vanskelige budskap. Jeg er av den oppfatning at man kan ikke kreve av seg selv å alltid tenke positivt. Dette er en ekstrem situasjon hvor sorg og sinne har en naturlig plass. I USA har det lenge vært fokusert på hvor viktig det er å tenke positivt, at dette øker sjansen for helbred. Dette har også, som vanlig, påvirket Norge. Jeg sier ikke at dette er feil, men det MÅ være rom for sorg. Jeg tror mange faktisk kan hente håp i sorgen. Vi må kjenne etter hva som er rett for oss, hva som er ekte. Slippe å være helter. Jeg har også barn. Tre små fra 1,5 - 4,5 år. De vondeste tankene er alltid knyttet til dem. På andre siden er de til grenseløs glede. Jeg er tidlig i "prosessen" har fjernet et bryst og endel lymfer for 4 dager siden. Mye ventetid, usikkerhet og jeg merker også at jeg tenker, kan jeg bare få 5 år til, få se guttene litt opp i alder. 10 år virker som en evighet og frisk tør jeg nesten ikke tenke på. Jeg skal jobbe med de gode tankene. Visualisere helbred og alt det der... Men, vil si at jeg støtter deg i ditt sinne. Få det ut. At du har mot og livsglede er så tydelig uansett!

Anonym sa...

Du er så flink til å sette ord på hvordan du har det, en utrolig formidlingsevne! Tror det er viktig å våge å prate om det som er vondt og vanskelig også. Det er nok vondt å prate om det der og da, man jeg tror det blir bedre etterpå, kanskje ikke samme dag, men etterhvert. Håper du får bedre dager igjen. Håper du får dager med mindre fysiske plager, og dager med indre ro. Jeg er sliten i hodet i dag, og har problemer med å finne de rette ordene, men synes "M" skriver mye klokt i innlegget over. Tenker på deg! *klem*

ole jonny sa...

Hei Linda

Skulle bare ønske deg en god natt og gi deg en kjempegodnattaklem

ole jonny

Ithil sa...

Hei Vennen!
Jeg ville bare stikke innom og sender med en = KLEM =
Tenker på deg, og har veldig lyst til å se utstillingen din :)
Keep On Going Strong !!
Klem
Tone

marit sa...

Kjære Linda

Bare innom for å si at jeg tenker masse, masse på deg.
Håper du har gode stunder og dager isammen med Jacob gullet.
Ber om at din behandling må hjelpe deg. God bedring Linda!
Ha en fin søndag :)

klem fra marit

Anonym sa...

kjenner jeg blir litt bekymret, jeg, fordi du ikke har gitt lyd fra deg. Håper det går bedre og at du holder motet oppe! Klem til deg og Jacob! Hold ut. Ber for deg jeg:)

eljos sa...

Å nå er det lenge siden vi har hørt fra deg! Det gjør meg urolig, hvordan går det med deg da tro? Det var jo ikke så greit i det siste innlegget.....