19 juli 2011

Kontroll idag 19.juli

 Vi er vel inni sommerferien og jeg har hatt det litt opp og ned både fysisk og mentalt. Pluss at vi har hatt noe voldsomt med utvikling her av guttungen…Det er tenna i tapeten og hæla i taket. Det er er moro, men veldig slitsomt også. Men det vidunderlige humøret og energien veier opp for min egen slitenhet. Det er så moro og jeg har verdens beste sønn. Tenk å være så glad bare av å slå opp øynene sine for dagen og føle sånn intens glede inni seg, og han gir det jo bort i hope tall også. ”Mammi du er ssååå søøøøt, mammi jeg elsker deg, mammi jeg er glad i deg….”. Åhhh det er såååå godt begynner nesten å grine for jeg blir så glad. Da har jeg jo oppnådd det jeg strever for: en velbalansert, lykkelig gutt som utvikler seg normalt og forteller om ting inni seg.


Nå litt om andre ting. Jeg har vært på kontroll hos øye legen og den løsnede netthinnen på venstre øye har lagt seg gledeligvis helt ned igjen, noe som har da resultert i at jeg kunne skaffe meg nye briller så jeg ser litt mer. Det var litt sånn: ”Åhhhh var det sånn verden egentlig så ut” Jeg ser skarpere igjen til tross for at jeg merker jo at noe har skjedd i øynene mine, men legene sier at det kan ikke bli bedre enn dette her og jeg er jo veldig glad for det, da gjenstår bare jobben med å akseptere for meg at synet mitt er slik som det er og aldri vil bli bedre. Jeg får tenke på hvor heldig jeg var, alt annet er bedre enn å være blind for meg ialllefall, jeg kan ikke tenke meg en verden jeg ikke kan se noe og nyte inntrykkene fra alle sansene mine. Tenk på det. Berøre og se, lytte og lukte som skaper en spesiell stemning eller et spesielt minne. Jeg er glad jeg har mine.


Jeg har hatt litt av og på smerteproblemer som vi har måttet få underkontroll. Det første til at jeg ble strålt i bekkenet (for å minimisere smerte og svulst) siden det var veldig vondt og gå. Men jeg ble jo vant med det og jeg da, synes egentlig det er verre å ha vondt i ryggen. Ca 2 uker etter det ble jeg strålt i ryggen (ryggmargen) og en svulst som sitter rett under huden og stråler smerte ned. Den synes jeg egentlig er verre, jeg har i dag vært på kontroll og spurt om det ikke går an å fjerne noen av disse kulene under huden. Men så dukket det opp en litt viktigere ting: (Jeg fikk ikke ordentlig svar på om jeg kunne fjerne noen av dem eller ikke, men jeg prøver igjen senere). Uansett konklusjonen av strålingen er at det har funket og jeg slipper å bruke såååå veldig mye ekstra smertestillende.


Uansett det som dukket opp som viktigere prioritet i dag var det at legen synes kanskje han kunne kjenne at jeg hadde forstørret lever. Så det er blitt bestilt en CT for å kontrollere det bedre. Jeg spurte hva man kunne gjøre med det, og svaret var da at man fikk jo ikke gjordt så mye med det siden jeg allerede blir dårligere av Cellegift enn uten (da kommer dette med livskvalitet inn igjen da). Jeg får meg små trøkker av og til, men jeg håper det ikke utvikler seg så mye, det kan stoppe nå. Helst gå bort… Men jeg blir minnet på at jeg lever på lånt tid på en måte. Og da får jeg bare lyst til å gjøre alt det jeg vil gjøre NÅ med en gang.


Jeg har også vært litt lei meg og nedfor litt før ferien her. Jeg har følt meg så alene fra familien min, som om de er splitta og jeg får ikke til og har ikke energi til å kjempe med det alene. Men heldigvis har jeg snakket med mammaen min så jeg føler et visst fellesskap med henne. Vet ikke hva jeg ville gjordt uten henne.


Sånn er det vet dere; MAMMAER og DERES barn.


Jeg kjenner det jeg også med min lille store gutt. Skolen og alt venter han etter tidenes beste sommereferie med opplevelser for han. Nå som han er på ferie langt borte sammen med pappaen sin så tenker jeg enda mer på han, men vet at han blir godt passet på, han er tross alt det kjæreste vi har. En skikkelig god gutt av en 6 åring. Hadde aldri trodd det var mulig å føle så sterke følelser for et annet menneske. Det er bare så rent og ekte hvis man behandler den kjærligheten du får med æreverdighet, gir tilbake og respekt. Nydelig!!

9 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg blir såå rørt av å lese det du skriver.Til tross for smertene du har så klarer du å se det positive i livet.
Fant et par ordtak som sier: "Hjelp et menneske i motbakke, ikke når han har kommet opp".. Og "Hele kunsten å lære seg å leve, betyr å holde fast på latteren".Synes de passer...Her er en til: "Alle barn har gnist i seg, alt vi trenger er å tenne den".... "Den som bringer solskinn inn i andres liv, kan ikke holde det borte fra seg selv"...
Tenker masse på deg. Klem fra Kari-Anne.....God sommer.

Anonym sa...

Til min datter, Linda!

Jeg ønsker deg stillhetens skjønnhet,
solstrålens varme,
mørkets mysterium,
flammens makt,
vannets kraft,
luftens sødme,
jordens rolige styrke,
kjærligheten som er opphavet til alle ting!

Jeg elsker deg, mitt barn!
Mamma

Anonym sa...

Jeg følger deg litt i smug. Du viser en så stor kraft midt i all fortvilelsen at jeg er stum av beundring.

Jeg er litt som deg, men hos meg stoppet alt opp i tide. Jeg har en sønn som deg, som er altoppslukende for meg.

Jeg kan bare såvidt sette meg inn i en brøkdel av det du er midt opp i nå, men jeg har fantasi nok til å forstå at du må bruke alle dine krefter for å møte utfordringene du har hver dag. Jeg håper jeg klarer å overføre vilje, kraft og styrke til deg.

E

Trinity sa...

Linda,
Du skriver veldig godt. Og jeg kan kjenne jeg blir berørt av det du skriver. Jeg kjenner deg ikke, men jeg tenker på deg inni mellom. Jeg håper du har det bra. Jeg håper du har gode dager.
Så kjekt at du nå kan begynne å glede deg over å ha en sønn i 1. klasse. Jeg husker da jeg fikk følge stesønnen min til hans første skoledag, det var virkelig stor stas - både for han og for meg.
Da jeg leste kommentarene og fikk se hilsen fra din mamma så ble jeg så rørt at tårene trillet i strie strømmer nedover kinnet mitt. Hjertet slo ekstra slag og klumpen i halsen vokste.
La alle som betyr noe for deg få lov å ta godt vare på deg. Spis nyplukkede bær og nyt dagene.
Klem fra Trine som sender deg masse god energi.

Anonym sa...

Kjære Lida.
Det er alltid så godt å åpne bloggen din og finne et nytt innlegg fra deg. Tenker så mye på deg og håper du har en fin sommer, tross alt. Livet er virkelig ikke alltid rettferdig, og det er vanskelig å akseptere de tunge og vonde dagene, både for den som er rammet og for familie og venner. Men du er utrolig flink til å finne glede i de små ting, og det betyr AlT i din situasjonen! Jeg er selv mamma og vet hvordan din mamma har det nå, så nyt dagene sammen så godt dere kan! Det kan aldri bli for mye kjærlighet! Fortsatt GOD SOMMER til deg, Linda. Jeg ønsker deg alt godt videre! God klem fra Torunn

Spaceboy81 sa...

halla frøken:)

Øystein her, fra Landåsen;) haha! endelig kommi meg inn her...ting tar tid serru.

ser jo nå at jeg burde ha gjort det for lenge siden. det er jo en sabla bra blogg! ikke så rart da, med tanke på at du har masse substans, og er en reflektert og smart jente;)

går greit med meg. flytter nedover til akershus om noen uker...tror jeg gleder meg, hehe. mye styr med flytting og sånn da, men men...ordner seg det;)

holder til om dagen du`a frøken?

klem Ø

Anonym sa...

Så mange flotte kommentarer, Linda!
Blir kjemperørt av det moren din skriver!
Også jeg følger med deg!
Hilsen Lillian i Valdres

Siri sa...

Jeg har akkurat oppdaget bloggen din og jeg må si jeg er så imponert. Men det er klart at du er et helt annet sted. Jeg har en femåring som skal begynne på skolen til uken og min store skrekk er å måtte forlate ham. Jeg leser med glede at du finner glede, tross alt.

Ellers må jeg si at er det noe jeg virkelig avskyr, så er det kreft. Jeg har små barn av venner som kjemper mot kreft, jeg kjenner voksne med barn - det er sånn en fryktelig sykdom.

Kjempepå du som jeg ikke kjenner men som jeg følger og føler med.

Lykke til med skolestarten.

Anonym sa...

Jeg syns du er er helt rå med den stå på viljen din. Mange ville bukket under ved den minste smerte.Jeg kjenner deg ikke,men jeg er stolt av deg som klarer å holde deg oppe.Stå på videre.Det gjør meg vondt at ei så ung dame kan gå igjennom så mye på så kort tid.Og fortsatt like blid :o)
Du er absolutt et forbilde for mange.Må du få mange gode stunder sammen med familien din.Klem Siv