17 november 2010

Snakket med legen

Bare en veldig kort oppdatering. Fikk sniki til meg 10 minutter idag hos legen mens jeg var på Ullevål. Han mente også det samme som meg (enig på sin egen veldig moderate måte, kan aldri si noe sikkert vet du) at det var en kreftsvulst. Jeg lurte på hvordan dette kunne ha seg siden prøvene fra 26.oktober var så positive. Da kommer vi nok en gang tilbake til at ting er komplisert med denne typen kreft, alså dvs at noen kreftceller i samme kropp kan reagere annerledes enn andre celler på andre steder i samme kropp. Litt vanskelig å forstå, men sånn er det. Så dvs igjen at en type cellegift kan funke på noen steder og andre steder ikke. Så vidt jeg har skjønt så er det om å gjøre å prøve å få det området som er mest utsatt og som har hatt mest progresjon under kontroll. Det er da du skjønner at du ikke er i den katgori kreftpasienter som kan og har en mulighet for å bli helt frisk på nåværende tidspunkt, og det er en helt annen arena enn å ha kreft den første gangen. Nå er det bare damage kontroll på en måte. Uansett, det er ikke noe nytt at jeg har kreft og jeg har fått reagert fra meg mht til den kulen foreløpig, så jeg har klart å legge det vekk nå. Det som skjer nå er at jeg skal inn til CT og MR den 20 og 21. desember, imellomtiden skal jeg holde denne kulen under oppsikt og så måtte jeg si ifra hvis den vokste eller den endret seg. Den er nemlig ikke stor nok til å ta en biopsi av, så hvis den vokser så må vi eventuelt vurdere operasjon og se resultatene av CT og MR.

Ville bare oppdatere litt, så vet dere som følger med noe.
Ellers så har jeg hatt en givende og lærerik dag. Jeg føler meg veldig glad og rolig!
God natt alle sammen!

5 kommentarer:

ole jonny sa...

Jeg liker ikke sånn innformasjon, men takk allikevel...

-.- .-.. . --

ole jonny

Anonym sa...

Takk for oppdatering. Jeg er lei for at ikke utvikingen av sykdommen gir seg.
Tenker på deg og håper du får en du så fin dag som mulig .
Klem fra meg.

Anonym sa...

Vi klarer dette også vi.. Sammen i tykt og tynt. Sisters forever

Anonym sa...

Ramlet tilfeldig innom bloggen din i dag og måtte lese litt.. Så utrolig sterk du er og du skriver så åpent og vakkert. Sitter med tårer i øynene og tenker på deg og gutten din, livet er så himla urettferdig! Masse lykke til, håper kreften holder seg i "pause"-modus i mange år og at alle dager blir gode dager for deg. Lykke til..

Klem fra ukjent Mags

nina sa...

Dette var veldig trist å lese.
Mange varme tanker herfra.