13 oktober 2010

Litt sånn endringer og faktaopplysninger

Ville bare komme med noe fakta om endringer. Pga rot med henvisningen til røntgen (som selvsagt ikke røntgen er i nærheten av å innrømme) så rakk jeg ikke å få tatt MR og CT før kontrollen 19.oktober. Nå er kontrollen flyttet til 26.oktober istedet så jeg rekker å ta MR og CT før det.
Og ingenting av dette rotet hadde blitt oppdaget hvis ikke jeg for litt over 2 uker siden, når jeg skulle skylle Vapen hadde spurt om de kunne kontrollere om jeg hadde fått CT og MR time. Jeg ble derfor SJOKKERT når jeg fikk vite at røntgen hadde aldri mottatt noen henvisning. Jeg fikk snakka med legen min som hadde rapportert (alså da er det gjordt skriftelig) at han hadde sendt henvisningen til røntgen. Så henvisningen min har bare blitt borte. Så da måtte ny sendes, en uke senere ringer jeg for å sjekke dem opp (og blir sendt hit og dit og sitter totalt i tlf 1 time for å få purra på dem). Så da ente hele opplegget med at legetime ble forflyttet en uke.

Jeg ble så sjokka og forferdet at jeg krevde å få alle resultater og journaler printet ut så jeg har kontroll på hva som skjer.
Dette skulle være unødvendig synes jeg alså.. HVa hvis jeg ikke hadde vært så puschy og krevd å få vite ting og tang. Da hadde det bare gått og surra videre da, så hadde jeg kommet forgjeves til kontroll da den 19. oktober. Mye vits i det. Skjønner ikke sykehusene at tid er viktig for folk i min situasjon? Jeg undres...

Sånn ellers så har helga og de 3 siste dagene vært helt fantastiske. I helga fikk jeg faktisk gått meg to lange turer, en på lørdag og en på søndag. Det var herlig, også fikk jeg en liten vennedose og det er alltid godt. Gode søte snille vennene mine som jeg ikke vet hva jeg hadde gjordt uten. Takk Takk Takk!! Jeg tror faktisk ikke at Xeloda (cellegiften) er så nedbrytende på min kropp som det taxol er så jeg føler meg mye bedre i kroppen. At jeg klarer å gå en lang tur i skogen er bare helt fantastisk deilig. Litt sånn mestringsfølelse. Også har jeg endelig fått kvinna meg opp til å spørre noen gallerier her i Drøbak om å stille ut noen arbeider, og det har krevd mye av meg så jeg har vært på en god bølge de siste dagene :) Håper det fortsetter sånn. Jeg håper alle fortsetter å lese også og legge inn kommentarer. Det er veldig oppmuntrende for meg å høre at folk tenker på meg og også har noe å si!! Da blir jeg så gla. Jeg vil si jeg har fått mange gode råd her på bloggen og det hjelper meg på vei i min prosess også mht sykdommen. Føler litt forsiktig akkurat nå at jeg er på vei til å begynne å takle det litt bedre, selv om jeg kan få angst av ting som virker ubetydelig til tider, men det er da vel en grunn til det da...

Så da blir det CT den 18.oktober og MR 22.oktober, vi kan jo refere til dette som "RUNDEN". På den samme runden igjen ja!! :)
God kveld til alle og takk for at dere innvolverer dere, ikke slutt med det. Den dagen vi slutter med det tror jeg vi begynner å miste vår mennesklighet. Og det hadde vært innmari trist synes jeg.

8 kommentarer:

Anonym sa...

Synes du er kjempe flink jeg.Du har jo ikke bare deg selv å tenke på.Tenker masse på deg og ønsker at ting blir til det bedre.Og jeg skulle ønske at jeg kunne være mer tilstede for deg.Savner å prate med deg.
Mange klemmer fra Kari-Anne

Anonym sa...

SÅ bra at du har gode dager. Hold fast på de og nyt det flotte høst være. Du er en fantastisk person som klarer å sette ord på vanskelige tanker og deler dem med oss som følger deg her. Stå på videre.
Klem fra meg

Anonym sa...

ønsker deg alt godt, og ønsker deg lykke til med mr og ct. Tenker på deg, selv om du ikke hører så mye i fra meg. <3

Camilla M sa...

Hei!
Så dumt at ikke leger/sykehus klarer å holde styr på henvisninger og timer. Burde være unødvendig at du skal måtte styre med det der selv :-S
Godt å høre at du har fine dager nå! Kjempebra om du får til en utstilling, da!! - jeg kommer :-)
Gleder meg til å se deg og de andre jentene i kveld! Blir kjempekoselig!
Ha en fin dag så lenge.
Klem.

Anonym sa...

Hei du kjenner ikke deg men kar hørt om deg gjennom felles venninder. Nå har jeg lest din sterke historie og blir stum av beundring over hvordan du takler å stå i det . Vi har også hatt kreft nært innpå oss i mange år og har sett og følt hvor tøft det kan være , men har selvfølgelig ikke levd i det mennesket som har kreften. Jeg er selv mamma til 3 og har et barnebarn og er livredd for at noe skal skje med meg sånn at jeg ikke får fulgt med videre i livene til de alle . Innrømmer at jeg har slitt med døds angst i perioder etter at jeg mistet min mor så alt for tidlig og da var jeg voksen . Hun og jeg snakket ofte om å se ungene vokse opp og stifte familie og at vi håpet de alle klarte seg bra , dette var da ting hun ikke fikk oppleve . Jeg sier ikke dette for å ta ifra deg motet men fordi du SKAL fortsette å kjempe din tøffe kanp mot den hersens kreften . Har en kamerat som fikk føflekk kreft i -95 og han lever enda selv om han har hatt utallige spredninger siden 2004 . Du ser ut som du har pågangsmot og masse viljestyrke og er positiv av natur . sønnen din ser både ser og høres ut som en fantastisk liten gutt og du har også venner som bryr seg om deg kan jeg se . Ekte venner er der for deg om du har bra eller dårlige dager og kommer til å stå ved din side selv når du er frustrert og ønsker alt og alle dit pepper`n gror . Jeg krysser fingrene for deg og ønsker deg en så god høst som mulig . Klem

marit sa...

Hei,
Så godt å høre at du har hatt noen fine dager. Fortjener det du!!!
Du er så god på å få fortalt om din frustrasjon (helt begrunnet) og positive ting som skjer i ditt liv.
Savnet å høre litt om Jacob...Han er nok verdens skjønneste lille gutt for mamma'n sin.Sånn det skal være!
Ønsker deg mange fine høstdager og håper det ordner seg med en utstilling. Det hadde vært kjempebra.Postive ting hjelper så på psyken.
Ønsker deg SÅ mye lykke til på kontrollen den 26.okt. Skal sende deg mange positive tanker den dagen!!!
Ha en riktig fin helg og stå på Linda!!

Mange,mange GODBEDRINGSKLEMMER fra marit

Marit sa...

Synes du er en flott og ærlig person. Du har et stort mot og et stort hjerte. Jeg synes du skal filme deg og sønnen din nå mens du er i OK form, slik at han kan huske deg sånn når du er borte... Jeg forstår så godt angsten din og de vanskelige følelsene for Jacobs fremtid, selv om det heeelt sikkert går bra og han vil være omgitt av folk som vil ham vel. Skulle ønske jeg kunne gi deg fred i sjelen.

Ingebjørg Thorsen sa...

Hei.
Kaoset du beskriver er desverre lett gjenkjennelig for oss som lever med kreft.
Men du har minst 2 særs viktige forutsetninger:

1) evnen til å stille spørsmål, sjekke og undre.
2) viljen til å fokusere "det levende livet"

Gratulerer. Jeg kjenner deg ikke, men du har åpenbart
fremtiden i sikte.
Mvh Ingebjørg