30 juli 2010

Regn og sol, om hverandre!

Bare noen ord fra meg. Siste uken fram til gårsdagens 9 cellegift kur har vært litt opp og ned. Masse rare ting som har skjedd og blitt kjent med og møtt noen fantastiske folk som jeg tror kan hjelpe meg videre, jeg tror det var en grunn til at jeg skulle bli kjent med dem. Og selv omstendigehetene for å bli kjent med dem er tragiske og litt latterlige også så har jeg fått noe ut av det. Jeg håper denne nye kontakten med andre mennesker kan hjelpe meg opp og igjennom denne lille dalen jeg er i.

Jeg føler meg veldig sliten for tiden, tiltaksløs og eier ikke apetitt. Kanskje det henger sammen med at jeg eier ikke smakssans lenger. Mat er bare pes blitt. Ikke vil jeg ha det og ikke vil jeg lage det. Noen tips eller? som involverer at jeg ikke verken trenger å reise meg fra sofaen eller lage maten???

Åhh ja det stemmer det, jeg skal jo på Landåsen rehabilterings senter jeg da på mandag 2.august..da får jeg jo ferdiglagt mat hver dag 4 ganger om dagen da..hi hi ja da har jeg iallefall forskyvet det problemet 3 uker framover.
Men som jeg nevner i tittelen over, jeg har hatt veldig mye overskyet og regn i det siste med solglimt innimellom. Jeg håper solen snart skinner oftere enn regnværs dagene som jeg har nå. Jeg vil leve i nuet og håper at Landåsen kan hjelpe meg med det. NO MORE RAINY DAYS!!!

3 kommentarer:

Anonym sa...

Hei Linda.

Det er så deilig å lese dine taker om alt som skjer rundt deg. For min del er det viktig å poengtere en ting. (og jeg er så egoistisk at jeg "dytter" den på deg) Du kan bli så sint, så sliten, så negativ du bare vil, ALDRI I VERDEN om du klarer å bli kvitt oss som er rundt deg. Vi forsvinner ingen steder. Vi er her til det bitter end i alle sol og regnværsdager. Jeg skjønner du er redd for det, ganske naturlig. Men vi er ikke venner med deg bare fordi du (stort sett) er ei positiv og blid jente. Vi er dine venner fordi du får frem føleser i oss som sier at vi har kun lyst til å holde rundt deg og beskytte deg fra omverden, fordi vi inne i oss føler med dine sorger og gleder uten at vi må det, fordi vi rett og slett er utrlig glad i deg og det er en følelse som ikke kan skrus av og på men som er der samme hva du gjør. Vi lever med deg og jeg (og mange andre ser jeg i denne bloggen) er utrolig glade for at du deler det med oss via nettet.

Lyke til på oppholdet de enste ukene!!!! Vi er mange som følger med deg.

Stor klem, Gunhild

ole jonny sa...

Hei Linda...........
Vi er en tur innom residensen for litt klesvask og slikt før resten av ferien blir tilbragt på hytta.
Jeg har fulgt med litt om evt. nye blogg-innlegg fra deg og maren på mobiltlf., men det blir liksom ikke så enkelt å få lest der som her på pc-en.
Har akkurat svart på henvendelsen din på face-book. Det var hyggelig at du ville ha med gamlenaboen som face-book-venn...
Vi har forresten hatt en del regnvær på turen, så det kunne være ok om solen kunne skinne litt på deg mens vi fikk regnet.
Hva mat angår, så er jo ikke jeg noen kokk, men min erfaring var at det kun var sursild som smakte normalt. Resten smakte blikk. Men nå er vel kanskje ikke du så veldig glad i sursild????

Klag du bare, syt du bare, skrik du bare, forsvinn inn i din egen verden om du ønsker det for en periode...... når du titter ut igjen, så er vi her... og følger med deg..

sommerklem
ole jonny

Anonym sa...

Det beste tips jeg fikk når det gjalt mat under cellegiftkurer var å ikke spise mat jeg likte svært godt. Jeg fulgte det ikke. Nå liker jeg ikke lenger sorte oliven lenger.....

Jeg spiste ellers bare små biter av grønne epler, gulrøtter (med vann på) og potetsuppe med salt og pepper. Og så riskjeks for det var det ingen fare for at jeg noen gang skulle like, og det smaker jo uansett nesten ikke noe.

Det eneste som smakte godt var clementin juice.

Jeg håper du finner noe som smaker normalt:)

es