11 november 2007

Om 4 dager skal de vekk!!

Er det lov å være litt nedfor selv om det værste er over? Blir litt skuffa over meg selv når jeg plutselig oppdager det at jeg er litt nedfor. Det er jo ikke sånn jeg skal være når alt det verste er forbi. Da skal jeg jo bare være lettet, glad og fri (og det gjør jeg jo.. men). Det er kanskje lov...

Også lillegutt da. Han goingen der, midt i trassalderen og følelsene er høyt og lavt. Fra utrolig skrattlatter til drittsinne på et tusendels sekund. Må bare le noen ganger. De er noen ordentlig gode skuespillere i den alderen men akk så mye glede også da. Jacob er jo stort sett grei når jeg er alene med han (akkurat som om han skjønner at mamma ikke klarer ting sånn som før, derfor får pappaen kjørt seg stakkars mann!! Men som den mannen han er tar han jo den helt fint. Goingene mine!!)

Om 4 dager skal de vekk, brystene alså. Kanskje jeg skulle ha en liten avskjedssermoni med dem som takk for samværet og at de har gjordt en utmerket god jobb den tiden jeg har vært så heldig å få sammen med dem. Kanskje jeg skulle beklage for at jeg har tatt dem for gitt noen ganger også... Ja ja jobben er gjordt og jeg trenger dem ikke mere. Bare få bort den jævla kreften inni meg for jeg kjenner at den forsatt ligger å lurer inni der.

4 kommentarer:

Anonym sa...

Det er så godt å lese dine frigjorte ord, for de er det faktisk, jeg føler at du er frigjort, men likevel gruer deg for neste fase. Og det skulle da bare mangle om du ikke gjorde det. Men det VERSTE ER OVER!! Jeg kan ikke få sagt det nok! Du er heldig som har en slik sterk mann i din nærhet som Thomas! Jeg tror du må forgylle han når du er ferdig og kvikk igjen! Jeg gjør meg mine tanker også, skal jo være med deg på torsdag, operasjonsdagen, noe jeg både ser fram til, - fordi det er neste skritt til å bli frisk, og gruer meg til, - fordi jeg får de samme fornemmelsene som da vi to var inn og ut av Rikshospitalet i sin tid. Men uansett, jeg er klar til å hjelpe til igjen etterpå. Jeg er kjempeglad i deg, min skatt!
Mammaen din!

Anonym sa...

Hei Linda.
Vil bare få ønske deg lykke til med operasjonen på torsdag. Har fulgt med deg fra dag en på nettet. Jammen har du kjempet. Tøff er du, men jammen har du også en stærk mann, søster, mor og far - og familie/venner som forøvrig støtter deg hele veien!! Men det er din kamp og dette går bra vet du. har vært inne og sett på alle bildene av den lille hjerteknuseren deres. Han er jo bare så skjønn. Det skal bli godt for deg når du er frisk igjen. Leke og hoppe med lille Jacob og kjenne livet leke igjen. vet at din mamma også skal være med deg på torsdag. Vil også ønske henne lykke til. Det er tøft også å være mor når ens barn blir sykt, uansett alder.
Igjen: LYKKE TIL !!!!
Klem fra mammas venninne

Anonym sa...

Kjære Linda!

Skulle bare mangle at du har masse ambivalente følelser rundt det som skjer! Og jeg føler med deg både i gleden over at det verste fysiske ubehaget er over og frykten for neste fase. Det er forresten akkurat det som er så flott ved deg ,Linda - det at du har evnen til å spille på hele registeret av følelser. Det er det som gjør et menneske ekte, og det er mennesker som tør å være ekte man blir ordentlig glade i.

Jeg tenker masse på deg, vennen min!

Klem fra Tonje

Anonym sa...

Kjære søster. Ja vi er alle glade for at det verste er over. Du er NESTEN over alle hindre. Det har vært opp og nedturer men det er egentlig utrolig hvor mye energi et menneske innehar i vanskelige situasjoner. Det er da man virkelig får bevist ovenfor seg selv sin egen styrke.. Jeg er stolt- stolt av deg min lillesøster..