Jeg tenkte jeg skulle skrive noen ord til alle dere der ute som leser bloggen min, det varmer meg så i hjertet den omsorgen jeg opplever via bloggen. Jeg føler meg litt mindre ensom i min egen frykt mot alt det forferdelige som kan skje. Ikke bare mht sykdommen men all faenskapen som skjer rundt oss og som vi mennesker lager selv også. Jeg tror at vi i bunn og grunn alle bærer på en grunnleggende frykt oven for veldig mange ting, men skulle vi gått rundt å kjent på det så hadde vel hele norges befolkning endt på et eller annet torg løpendes rundt som en hodeløs kylling drita full.
Så det er alle mine nærmeste og alle dere som støtter og oppmuntrer meg som gjør at jeg ikke ennå har klikka helt og løpt ko-ko gæren ned på Drøbak torg. Og takk for det , det sier ganske mye om dere. Dere øser av dere selv, av omsorg og kjærlighet. Jeg er overveldet og vil benytte anledingen igjen til å si takk for det og at det betyr mer enn dere aner.
En annen ting er at jeg føler meg ikke som den superkvinnen eller den sterke personen mange av dere snakker om, jeg prøver bare å leve med dette her og dele opplevelsen min. Jeg er bare meg selv, det er sånn jeg må takle det og det ligger ikke for meg i det hele tatt å skjule mine tanker og følelser. Så her er jeg, til det kjedsommelige forteller dere om mine tanker og følelser og er bare meg selv.
Et stort HURRA for alle dere som gidder å lese og kanskje til og med setter litt mer pris på nåtiden etter å ha lest noen ord fra min blogg.
Forresten jeg fikk meg time i går til øyepoliklinikken og sjekket øynene igjen. Og alt var normalt, ingen forandring. Men legen trodde kanskje det kunne komme av at jeg hadde arrvev i øyet som gjør at jeg ser litt dårligere. Og det kan man ikke gjøre noe med, så det må jeg bare akseptere. Men jeg er hoppende glad for at det ikke var noen forandring. HURRA!
GOKLEM til dere fra meg
26 kommentarer:
Takk for at du deler!
Det er greitt for oss andre også å oppdage at det er normalt å vere rasande, fortvilt, redd, liten, åleine, sterk, håpefull og glad!
Å ta vare på dei gode opplevingane akkurat når dei skjer, har gjort det siste året lettare for meg.
Eg smiler breitt når du skriv at du er hoppande glad for at det ikkje er forandring!
Go'klem attende!
Vil bare si at det er en gave for oss rundt å få følge bloggen din, det gir et nytt perspektiv på livet og tenk så mange du hjelper med det du skriver. Takk for at vi får følge deg !
Følger med på bloggen din vet du :-) Tusen takk for sist ,kjempekoselig å se deg igjen:-) Glad i deg
Jeg tror mange som ikke har opplevd kreft eller andre kriser på kroppen, tenker at de som lever oppi slikt må være sterke. De fleste kjenner jo på oppgittheten over vanlig liv, og kan ikke forestille seg hvordan et liv i frykt, håp, glede, sorg, fortvilelse og alt som følger med kan leves uten at man knekker.
Det er vanskelig å skulle forklare at selv om kontrastene mellom lys og mørke, gode og vonde dager, håp og håpløshet blir voldsomme, fargerike og livsoppslukende, er det ikke STYRKE som gjør at man takler det. Styrke har ikke noe med det å gjøre. Selvoppholdelsesdrift kanskje? Menneskets iboende krefter til å håndtere det livet måtte kaste vår vei? Særlig sterk føler man seg i allefall ikke oppi situasjonen.
Men en ting er sikkert. Dagene blir annerledes med kriser. Mer fargerike, eller mørkere. Livet blir voldsommere, tankene dypere, lengre, høyere. Opplevelsene sterkere, mer unike, tristere og mer fantastiske. Derfor står man. Derfor går man videre.
Dessuten har man jo ikke noe valg. Man kan jo ikke bare legge seg ned.
Jeg er så glad for å se deg oppe og i farta. Og gjerne med et smil. Jeg vet litt om hva det koster, men jeg vet også litt om hva du får igjen. Og hva Jacob får igjen.
Heisann igjen...Så fint å lese om at det ikke var forandring i synet for deg.Ville bare titte innom og si : stå på og at jeg tenker på deg.
Kos deg masse med gutte(e) din(e) og håper at vi kan treffes neste gang du er i Drammen...hadde vært kos.
jeg tror nok at det er mange som leser bloggen din og tenker at du er ei sterk ung dame.Dine tanker om sykdommen hjelper ganske mange til å tenke at dette skal de klare også....
Siste hilsen var forresten fra Kari-Anne.... :)
Hei søta!!
Kjenner igjen dette du sier om at man ikke føler seg så sterk og superwoman som andre sier... Jeg har også hørt en del slike kommentarer etter jeg fikk kreft og valgte å skrive blogg og være åpen på Facebook og lignende... Mulig det oppfattes slik at man er sterk FORDI man er åpen...og deler. At andre ikke hadde turt eller orket dette. Men man føler seg alt annet enn sterk faktisk...så jeg forstår hva du sier :) Det er uansett godt å lese tilbakemeldinger!!
Har fulgt bloggen din en stund, selv om den skremmer meg også siden jeg sliter litt etter å ha gjennomgitt kreftbehandling selv...
Sender deg masse gode forståelses-tanker :)
Klemmer fra Kaja
(playful-karianne.blogspot.com)
Kjære Linda. Veldig koselig å se deg på elvefestivalen! Fint at du kom bort å ga meg noen klemmer!
:) Jannicke
Jeg må innom denne bloggen nesten hver dag. Det er så mange gode og varme ord som blir skrevet her,og føler man ikke den kjærligheten og medmenneskeligheten bør man lese en gang til.
Du er sterk i mine øyne,for at du ikke setter deg ned og sitter der i en boble,men står rak i det hele.Men alle har sine svake tider iblandt,men det er lov. Vi er ikke maskiner. Det er lov til å være ærlig og åpen, Om ikke annet for deg seg.
Jeg har opplevd kreft i familien to ganger,men det ble et hysj hysj prosjekt. Derfor så tror jeg at jeg leser din,nesten som en slags hjelp for meg selv.
Og du har en sterk familie og venner i ryggen. Lykke til og god bedring. Du er med i mine bønner til mine hjelpere hele tiden.
Klem Siv
Har fulgt bloggen din, siden du fikk tilbakefall i fjor. Du er "bare" 34, men du har ett unikt innsyn om livets virkelige verdier!! Du setter ord på hvor skjørt livet er, på en fabelaktig måte!!! Du er en ekte hverdagshelt, som forteller med gyldne ord! Du har ALT; Motet, livsperspektivet, ett hjerte av det pureste gull, den reneste sjel og den sterkeste mamma åren som finnes!!
Hjertelig Takk, for at du er den du er!!!!!
Kjære Linda
Så godt å få en oppdatering her på bloggen. Tenker mye på deg og er inne her å leser nesten daglig.
Du er så utrolig flink til å få satt ord på følelser og tankene dine.
Håper det hjelper deg.
Ønsker deg mange flotte stunder med gullgutten(e) dine!
Tenk Jacob har begynt på skolen da.Kjempestolt mamma tenker jeg :)
Sender deg mange positive tanker og gode klemmer.
"Klemmer blir det aldri for mye av", er en av mine prinsipper.. Og jeg er kjent for å klemme stort sett alt og alle..
Sender derfor gjerne et ukjent antall klemmer tilbake..(er litt sjeggete i dag men det får duge)
Kjempefint at det ikke er blitt noe verre med synet ditt. For min del er det jo ikke noen fordel at du ser for godt, da jeg jo ikke blir yngere og mindre rynkete med årene, men det kunne jo vært veldig fint om synet ditt ble perfekt igjen, så får jeg heller holde meg i skyggen, så jeg kke synes så godt om vi treffes..
Du kan gjerne være litt smågal nede på torvet i Drøbak. Kan hende det ville gjort deg godt, og om ikke noe annet, så ville vel guttungen fått seg en god latter..
Forsatt god bedring og ettersommer
Stooooor klem
ole jonny
Tusen takk for at du deler dine følelser med oss alle:)
Tusen takk for at du gir meg muligheten til å følge deg. Det er klart du oppfattes som sterk og modig, nettopp fordi du deler så åpent om deg selv. Og nettopp fordi du virkelig virker positiv og tar ting på en positiv måte. Du setter deg selv litt til side for sønnen din og det er vakkert å kunne se at det er mulig når du står i alle sykehusopphold, negative og positive prøvesvar, utmattehtet, sinne osv.
Og ikke bare det, men du ser det som positivt at det ikke er noen forverring på øyet ditt - mens andre kanskje heller hadde blitt irritert/sutrete over å ha arrvev på øyet som ikke det går an å gjøre noe med.
Du viser glede over de nære og små ting, noe som heller ikke er så vanlig i dag - kanskje det er en del av dette som gjør at jeg følger bloggen din og har tillit til det du skriver.
Med ønske om en riktig god helg.
Til min gode, sterke, fantastiske søster.. Ja superlativene kunne vært mange mange flere. Jeg er så inderlig glad for at du er du og med all din ærlighet og styrke gjennom alt dette gjør det så mye lettere å bare VÆRE og ikke minst GI tilbake.. Å være bare et enkelt menneske med alt det innebærer som du virkelig har fått bryne deg på mer enn mange av oss andre på en helt enkel hverdag.. Og de er det mange av.. Jeg lærer så mye av deg med din ukuelige optimisme og positivitet i hverdagens trivielle gjøremål. Du tlsetter det for min del til en annen dimensjon.. Takk for samtalene våre. De ligger i bakhodet og "trigger" meg til å gjøre de trivielle og ordinære hverdagene til å bli mer opplevelsesrikt, spontane og mer innholdsrike.. Jeg tar en dag av gangen kjære søs.. Elsker deg for alltid..
Hei Linda
Nå syns jeg det er forferdelig-fryktelig-utrolig lenge siden vi hørte noe fra deg..
En liten oppdatering hadde vørt veldig allright.. Helst en litt positiv en...
Et lite pip bare???
klem
ole jonny
Linda, det er lenge siden og vi som har fulgt bloggen din tenker mye på deg. Vi håper at no news are good news. Ha en god helg.
Hei Linda:)
Hvordan går det med deg?
Håper alt er så bra som det kan bli etter forholdene. Tenker masse på deg!
Ha en fin helg!
klemmer fra cathrine
Hei Linda!
Har fulgt bloggen din en god stund nå, og blir litt bekymret når du er borte så lenge av gangen. Et lite piiip? :)
Linda
Hei ja samma her er innom titt og ser etter deg og håpe på glameldinger....men intet nytt er godt nytt...så håper det er bare fint med deg...klem ukjent dame
<3
<3
Hei, har fulgt Lindas blogg lenge, noen som kan fortelle hvordan det går med henne eller kan du Linda fortelle det selv? Blir engstelig når ingen oppdatering skjer siden august..
Håper noen kommer med en liten oppdatering snart... Begynner å bli veldig lenge siden sist. Og jeg har desverre en dårlig magefølelse... :(
Vi som leser bloggen burde vel ha troen på Linda, og skrive noe oppmuntrende... Vi har ikke krav på å vite alt, selvom det er godt ment:) Håper og tror hun bare prioriterer det som er viktigst for henne! <3
Mennesker gråter,- Ikke fordi de er svake... Men fordi de kanskje har vært sterke for lenge.. <3 <3
Gode tanker fra Hilde :)
Legg inn en kommentar