03 april 2011

Ferdig med behandling- tid for å leve

Hei, nå er det lenge siden. Jeg skal prøve å få ned alt som har skjedd, for det er ganske mye. Jeg kan jo begynne historien med vår tur til Lanzarote. En ferie med masse fantastiske folk som jeg var så heldig å bli kjent med og det gav meg utrolig mye. På den andre siden så viste det seg ganske fort at jeg faktisk ikke var frisk nok til å dra på en så lang  tur, så jeg hadde 2 uker  fysisk preget av kvalme, kvaletabeltter spising og redsel for å spy hele tiden. De 2 siste dagene før jeg skulle hjem forverret det seg imidlertidig og måtte begynne på høydose kortison, det hjalp meg på disse to dagene slik at jeg faktisk klarte å reise hjem. Ug teamet (TUSEN TAKK TIL DERE) fikk ordnet det sånn at hjemturen ble preget av smidighet og jeg fikk slippe køer osv. På den måten var jeg ikke utslitt innen jeg kom meg inn i flyet. 
Etter en 5 timers tur på flyet kom ambulansen å henta meg på flyet og kjørte meg til Ullevål. Der lå jeg vel egentlig "på lading" og fikk hvile ut samtidig som det ble full utredning med Ct og de rammede områdene (alså lunger, lever, bekken, skjellett) og en MR av hodet og øynene. Det viste heldigvis ingen nytt i hodet og øyne på MR. Men på lever, i ryggen er det kommet flere svulster. Det betyr da at den cellegiften jeg gikk på ikke gjorde jobben sin.

Jeg fikk også forklart at vi kunne prøve en cellegift til, men at det var under 10 % sjanse for at det kom til å funke noe på meg. Med alle fakta på bordet hadde jeg mange tunge dager og selvsagt har det ellers samtidig so jeg er preget av kreften med fatigue og delvis smerter (som jeg får god hjelp for). Så uansett noen vanskelige valg måtte tas, og sjansen for at cellegiften ikke funka og at jeg kom til å bli dårlig og kjørt ned av denne nye cellegiften, var avgjørende for min avgjørelse om å ikke prøve denne cellegiften. Jeg ønsker å vie min tid til å bruke mest mulig kvalitets tid sammen med det viktigste i livet mitt: LilleGULLet mitt. VI skal kose oss, ha det fint og ha et normalt liv. Jeg skal gjøre valg som gjør at jeg kan få det beste ut av hver dag med de begrensingene jeg har. Det har vært veldig vanskelig og fortsatt er vanskelig og akseptere at jeg trenger hjelp og sånn er det bare. Men jeg har et fantastisk nettverk, fantastiske foreldre og en enda mere fantastisk sønn.

Så for å si det sånn, min største frykt har nå gått i oppfyllelse; jeg har ingen alternativer igjen fra et sykehusståsted. Jeg kommer til å dø. Når vet ingen, men jeg har vel ikke akkurat mange år igjen. Kanskje ikke min 5 års plan går i oppfyllelse, men jeg skal pokkern meg gjøre det beste jeg kan ut av det.

Jeg skal leve hver dag.
Tusen takk for alle meldinger, mail osv. Jeg ser helst at dere sender meg mail da det er ganske utmattende å snakke i telefonen for meg. Hvis dere ikke får svar er det rett og slett ikke fordi jeg ikke tar alt det flotte til meg, for det gjør jeg virkelig, men jeg orker ikke og må som sagt spare til det som er viktigst: Lillegull og mine nærmeste. Men alt det gode går virkelig inn i hjertet mitt og jeg er dypt rørt over at det er så mange som bryr seg om meg og engasjerer seg. Det er vel hele poenget mitt, med bloggen å få folk til å tenke en ekstra gang. Jeg er bare meg selv og blir veldig rørt av at folk sier jeg er en inspirasjon. Jeg er jo bare meg. :)

25 kommentarer:

Anonym sa...

Hei Linda.

Ufattelig vondt og tøft å lese dette. Jeg vet ikke hva jeg skal si eller skrive.. Jeg tror nok du har tatt et riktig valg, og at du nå skal ta imot all hjelp og støtte - for å ha det best mulig, lengst mulig!! Jeg tror, håper og ber om at du får "tid for å leve" lenge, lenge enda!
Klem fra Beate

MonaLisa sa...

Carpe diem :)
dette gjør inntrykk... mange som tenker på deg - ta det med deg:)

klem Mona

http://hjertebloggen-monalisa.blogspot.com/

Sniff sa...

Hei Linda,

Så forferdelig leit at det ikke er flere alternativer igjen. Men jeg forstår deg godt. Jeg er midt i behandling selv, og av og til tenker jeg at jeg ikke orker mer, de dagene cellegiften herjer med kroppen og jeg føler at jeg ikke lever, bare eksisterer.

Jeg håper den tiden du får blir preget av så god livskvalitet som mulig, at at du kan være smertefri og få det normale livet du ønsker deg. Og jeg tenker på deg, og på barnet ditt, og unner dere alt godt av hele mitt hjerte.

Klem,
V.

Kaja sa...

Ord blir fattige....

*masse klemmer til deg*

Anonym sa...

Stor klem til deg, Linda. Håper du får mange gode stunder fremover.

Linda

Anonym sa...

Hei Linda.

Vet virkelig ikke hva jeg skal si annet enn at det er fryktelig trist at det ikke er flere medisinske alternativer for deg .... tøff avgjørelse du har måttet ta men jeg er veldig enig i at du nå må bruke tiden på det mest verdifulle i livet ditt som er lille gullet ditt . Ønsker dere mange fine og gode stunder og opplevelse i tiden fremover , og den håper jeg at blir riktig så lang . Klem fra Hilde

Åshild HJ sa...

Som sagt ovenfor her, ord blir fattige.. Men etter at jeg kom over bloggen din har jeg tenkt på deg hver dag. Måtte du få mange fantastiske stunder sammen med sønnen din, ta vare på hvert eneste øyeblikk.

Mange klemmer fra meg

marit sa...

Kjære Linda

Dette var veldig vondt å lese.Men jeg er sikker på at du har tatt det riktige valget.Ta imot all den hjelp du kan som kan gjøre din livskvalitet bedre. Håper du føler deg bedre nå som kroppen slipper å få cellegift.
Ønsker deg mange,mange fine dager og stunder sammen med dine og mest GULLGUTTEN!

Stoooor medfølende klem

Anonym sa...

Kjære Linda.

Det var veldig trist å lese bloggen din i dag. Men,for en fin og sterk innstilling du har oppe i den sorgen du nå opplever.
Veldig godt at du har så flotte og ansvarsfulle mennesker rundt deg som hjelper og støtter deg, både nå, og etterpå din kjære lill gull.
Jeg har selv mistet barnet mitt i sykdom, ille er det enten en må reise fra barn eller miste barn.
Som du sier bruk tiden nå bare til det beste i livet, kose deg med barn og fam, din.

Anonym sa...

Får tårer i øynene av å lese dette, så ufattelig trist at det nå ikke er mer å behandle. Ønsker deg mange gode dager, måneder og år med gutten din og familien. Skal se du klarer å nå 5 års drømmen din, du har en ståpåvilje jeg sjeldent har "lest" maken til!!

Mange klemmer fra ukjente mags..

eljos sa...

Jeg ønsker deg mange gode år!! Mange blogger forteller om akkurat dette, at det er mulig å leve med uhelbredelig kreft, i flere år. Jeg håper du får den hjelpen du trenger, NÅR du trenger den!

Marit M sa...

Nå er vårsola her! På torsdag er det meldt ti grader og sol! Håper du får mange gode klemmer framover- du er heldig som har så mange som er glade i deg. Pluss oss på sidelinjen- som har deg i tankene og heier på deg.
Klem fra Marit i Trondheim

Anonym sa...

HEI du flotte dame...utrolig sterkt og lese.beundre deg veldig jeg sitter her og snakker med meg selv ...at det går ann og være såå sterk som deg. Er så glad du skriver at du har en flott familie. det er viktig oppi dette du er i nå men husk ting kan skje. kos deg så godt du kan og la oss alle håpe på nye eller medisiner som du ikke har prøvd enda.ha en flott dag .klem fra ukjent dame

Anonym sa...

Dette var triste nyheter:-( Utrolig at du klarer å formulere den vakre, positive og optimistiske overskriften på dette innlegget. De fleste hadde neppe klart det. Ønsker gode dager, uker, måneder og år til deg og dine.

Thomas Hauglie sa...

Lev livet som du aldri har gjort før nå Linda.

Du vet hva jeg tenker, og du vet hva jeg føler.

Har aldri hatt så vondt som jeg har nå. Jeg var på Ullevål og snakket med en lege og en sykepleier. Har aldri hatt det så vondt i hele mitt liv...

Men vit en ting: Jeg skal fortelle Jacob alt godt om deg. Han skal få vite hvor flott du var, og er. En dag, om jævlig lenge, så skal jeg fortelle ham om hvor mye du ga for ham. Hvor mye du ofret for at han skulle ha det bra. Dette vet jeg Linda. Og det skal han få vite av meg. Det lover jeg. JACOB SKAL FÅ BLI KJENT MED MAMMAEN SIN!!!

Og du vet sikkert at jeg ikke er "helt på nett" med alle i familien din for tiden. Jeg tror at du forstår hvorfor. Det er ikke noe vondt om dem, men...

Dette kommer ALDRI til å forandre hvordan jeg kommmer til å la Jacob bli kjent med familien og slekten sin. Jacob har 4 besteforeldre. Ferdig med det!

Og nå kan alle bli sure som faen. Når jeg tenker tilbake på hva vi hadde, og ikke minst hva vi lagde, så skal du vite at du fortsatt er der på en måte. Du vil alltid bety noe spesiellt for meg.

Jeg tenker på deg Linda... For alltid og alltid...

Livet del II sa...

Jeg tenker på deg!

*klem*

godbedring sa...

Veldig trist å lese at behandlingen ikke har virket som den skulle, og at de ikke kan tilby noe bedre. En vond avgjørelse også, du har måttet ta. Jeg kan forestille meg hvor vanskelig du har det. Likevel godt å høre at innstillingen din er den samme. Jeg tror den innstillingen er veldig viktig. Viktig for å leve, og ha gode dager. Det er uansett en inspirasjon at du holder på håpet og livet slik du gjør. Ønsker deg god tid og uendelig fine stunder.
Tine

Anonym sa...

Jeg sender deg masse positiv energi :-) , en govarmklem og ønsker meg at du får leve lenge lenge.

Anonym sa...

Hei- du tøffe sterke kvinne!!
Vi kjenner ikke hverandre,men jeg leser bloggen din,å lar meg røre...ut til hver fiber i kroppen,av deg og livet ditt.
Jeg ønsker deg lang tid her på jorden,med sønnen din..
Jeg ønsker deg et mirakel!
GOde tanker til deg!
Hilsen ei jente som beundrer deg stort:o) Lotte

Anonym sa...

Hei,
Det er vanskelig å forstå hvordan du klarer ã vœre sã sterk når man står på kanten av stupet.
Det er imponerende at du klarer å formidle i en slik tid.
Ønsker deg og dine alt godt.
Behold håpet!

Sender deg gode tanker med ønske om gode tider. Nyt øyeblikkene.

Anonym sa...

Kjære deg, så deg på åpen himmel. Fantastiske bilder! Du er en utrolig inspirasjon og jeg ønsker deg en fin tid nå. Det må være rart å få meldinger fra folk du ikke kjenner, men du har rørt noe i meg. Tenker på deg hver dag!
Mange tanker fra en småbarnsmor og sykepleiestudent.

BenteOO sa...

Vondt å lese - takkar for at du deler!
Ynskjer at vi alle vert flinkare til å ta vare på dei gode stundene!
Heiar på deg!

Anonym sa...

Hei Linda!
Jeg har lest historien din og beundrer deg for motet ditt. Jeg har selv brystkreft med spredning til lever og hjerne - og jeg har en sønn som heter Jacob! Jeg kjente meg igjen i det du sa på TV om tankene dine - og bekymringen som først og fremst dreier seg om sønnen din. Min mor så det også og hun sa etterpå at nå skjønner hun bedre hvordan jeg har det. Takk for hjelpen med å beskrive noen av følelsene og tankene man få i en slik situasjon. Ønsker deg alt godt og er sikker på at med din positive innstilling, vil du få mange fine stunder med Jacob - i lang tid framover. Behold håpet!! Klem

Anonym sa...

Hei Linda

Du er utrolig sterk og flott. Det er tøft og vondt og lese det du skriver, jeg føler med deg og du åpner virkelig øynene mine. Du skriver utrolig fint og nært, og tårene spretter her. Tenker på deg og Lillegull hver dag. Alida hilser til hjertevennen sin. Hun har så lyst til å treffe han og leke. Hun ble virkelig sjarmert i senk. Hun har fått seg kaniner og lurer veldig på om hun kan få sende noen bilder til han. Tenker på deg og håper sammen med deg.

Klem fra Karianne

Anonym sa...

Hei, Linda! Jeg tenker på deg, og håper at du får mange gode stunder framover!Du er god på å leve!
Måtte du få ei god påske!
Hilsen Lillian i Valdres