08 september 2010

Bedre nå...

Tenkte på å skrive noen ord. Jeg føler det har skjedd noe med meg de siste ukene etter rehaben, og det er at en dag våknet jeg opp og virkelig forsto hvor alvorlig dette greiene er, ikke redsel, bare innsikt i at jeg ikke vet hva som skjer imorgen. Plutselig så demret det for meg på ekte at: jeg har ikke noe å miste på å våge ting. Og hvorfor skal jeg vente til imorgen hvis jeg har mulighet til å gjøre det idag. En ting er sikkert, jeg vet ikke hvilken vei kreften tar og når helsa mi begynner å snu fra ok til dårligere eller skikkelig dårlig. Det er jo gjerne sånn at en ting følger en annen, et bittelite eks på det er at jeg har fått lymfeødem i armen og den er jo dobbelt så stor som den andre armen nesten, og min behandler trodde også at jeg hadde fått litt dårligere blodsirkulasjon. Så det er ikke å feie under en stol at ting skjer i kroppen. Så jeg har jo en holding til dette her som om jeg er frisk, selv om jeg kjenner det når jeg blir sliten. Når jeg tenker at jeg er frisk så tenker jeg ikke på at jeg har denne faen skapen i kroppen enten det er kreft og cellegift. Jeg tenker bare på at, ja jeg klarer ting og tenker at det er bra. De 2 siste helgene har jeg vært på hytteturer og begge turene ble bråbestemt! Fantastisk sier jeg, så lenge jeg kan gjøre det så er jeg super gla. Etter det har vel ting og dager bare fylt seg opp. Med behandling/ kontroll her og der, lille gull, familie terapi og venner. Jeg har tatt masse bilder og føler meg veldig inspirert, og veldig gla for alle som er villig til å hjelpe meg med mine prosjekter og få dem ut. Også har jeg begynt å gjøre ting for meg selv uten å vurdere fram og tilbake hele tiden. Vil jeg ha en av mine bilder på lerret (selv om jeg ikke har noen steder å henge dem eller noen annen plan med dem) så skaffer jeg meg det. Da har jeg dem iallefall ute av datamaskinen. Det blir en del av arven min til Jacob. Bildene mine er de viktigste av verdier jeg har.

3 kommentarer:

Anonym sa...

Det er så flott det du skriver!Du er så flink til Å LEVE! Sterkt å lese hvordan du takler alt, hurra for deg! Alt godt!
Hilsen Lillian i Valdres

ole jonny sa...

Hei Linda

Jeg har en liten tilståelse...
Jeg tillot meg å kopiere bildet ditt her nede på siden, sendte det på e-post til min egen nettadresse på jobben og printet det ut i A3, plastet det inn og hengte det opp på kontoret mitt. Jeg synes det bildet var fordømrade pent... Ikke skjønner jeg hvordan du greier å se hvordan du skal ta disse bildene, men det har vel kanskje noe med utdannelsen din å gjøre..
Noe har du tydeligvis lært.

Det å kunne innse at man kanskje ikke bør vente med ting, kunne vel noen hver ha hatt godt av å lære seg... Men jeg husker et uttrykk som en eller annen sa: at vedkommende hadde aldri angret på noe som var gjort, men på mye som ikke var gjort...
Det har jeg faktisk tenkt på gjennom voksen alder, at det faktisk ikke er så rent lite jeg angrer på at jeg ikke gjorde....

Så gjør det du ønsker hvis du klarer, og ikke vent til du ikke klarer....

Stor gammalmannsgodbedringsogkomdegovenpåigjenklem

ole jonny

ps.
Det er forresten "kreftkafè" på krokstadsenteret i morgen klokken 12 for nåværende og tidligere kreftpasienter. Vi tar en kaffekopp (eller noe annet) og juger og prater litt. Har litt sosialt samvær. (når vi har tid og orker) Skulle du orke og ha lyst, så er du hjertelig velkommen, nå eller en annen gang. Dette foregår annenhver torsdag. på kafeen på konditoriet. Med kreftforeningsflagg på bordet.
Kontaktperson er Marit Larsen 90507639
ds....

♥ Elvira ♥ sa...

Gleder meg til å se deg i morgen Kjære Linda :-) Er stadig innom bloggen din:-)