Hei, jeg har flere dager nå tenkt på å si noe om mestring. Hvordan jeg klarer å mestre å leve i denne situasjonen. Jeg som alle andre har jo hverdags utfrodringer, diskusjoner med folk, praktiske ting som må ordnes i tillegg til at jeg må balansere helsa og aktivitetene mine. Det er mange som lurer på hvordan jeg klarer det og synes jeg er så tøff. Sannheten er at jeg klarer det ikke alltid like godt. Jeg har oppturer og nedturer, men jeg velger å henge meg mest opp i oppturene. Men jeg er bare menneske, så jeg har tunge dager, hvor det kværner i hodet. I det siste har det vel vært pga denne nye kulen, jeg føler den er blitt litt hardere den siste tiden og samtidig med det så ser jeg sånn flimring på venstre øye mitt, jeg har litt dårligere balanse også føler jeg. Eller er det bare meg som henger meg opp i det? Jeg tror hvis jeg hadde hengt meg opp i det så hadde jeg hatt det mye verre nå. Uansett så har jeg ringt Ullevål og sagt ifra og legen skulle ringe meg på mandag. Jeg er veldig sliten for tiden, så det var med stor glede jeg klarte å svømme på aktiv på dagtid på fredag. Fyttikatta jeg er dritstolt av meg selv, og det gikk ganske greit helt fram til barnetv begynte. Da sov jeg litt og dormet resten med Jacob flyvende rundt meg, ja jeg hørte han og var tilstede men klarte nesten ikke å holde meg våken. Også tvang jeg meg opp klokka halv 8 eller noe. Måtte jo legge guttungen. Men jeg tror ikke det er bare meg det er sånn for for tiden for å si det sånn, jeg tror kanskje alle som er foreldre har det sånn til tider, og ligger rett ut som en slakt om kvelden. Eller er det bare meg?
Men tilbake til det jeg egentlig skulle skrive, mestring. Jeg hadde mye av disse tingene klarlagt før jeg ble syk igjen, men det handler om å tenke over hvordan livet mitt skal være. I hverdagen og sånn. Tenke etter og spørre seg selv hvilke minner vil jeg at Jacob skal sitte igjen med, hvordan vil jeg leve livet mitt og hva er viktig for meg. Dette hadde jeg jo gjordt før jeg ble syk igjen og hadde ganske styring på det. Men når man blir syk kan man bli litt satt ut og handlingslammet og man glemmer alle de tingene iblandt. Derfor har det hjulpet å sette en ramme rundt meg og min sønn for hvordan vi skal ha det sammen i hverdagen. Det har jeg gjordt ved å utforme noen leveregler som omfavner ganske mye og rommer mange temaer og ting og en av disse regelene er f.eks jeg vil ha ro ( både sinnsro og ro) rundt meg. Jeg har sånne enkle setninger som hjelper meg å hanke meg inn når ting skjer og blir vanskelig både i forhold til livet og sykdommen min. Men jeg må bare ha noen få som jeg gjentar i hodet mitt, jeg har vel 3 eller 4 sånne leveregler. Som f.eks hvis jeg blir stresset av tanken på denne kulen og livredd for framtiden så messer jeg nesten dette inni hodet mitt samtidig som jeg gjør ting for å takle det. Dette er ting som å snakke med andre, lufte det, få det ut av meg eller når angsten er som verst sette på en avspennings cd. (og det hjelper faktisk) Det jeg også gjør mye av er å si positive ting til meg selv, jeg gir meg selv de orda jeg ønsker å høre fra andre f.eks det går bra å leve med dette, dette klarer jeg sammen med mine. Mine er da venner og familie.
En annen ting jeg gjør er noe Arnt Sæther lærte meg (www.gladiator.as) på Landaasen Rehabiliterings senter når han var der å foreleste om lykke. Jeg tenker på alt som faktisk fungerer med meg og alt som er bra og da begynner jeg helt på føttene også tenker jeg " ja de funker, de stikker/ brenner litt av og til men jeg kan gå på de og de holder meg oppe" også fortsetter jeg videre oppover. En annen ting Arnt Sæther lærte meg er: gjør det som funker for deg selv om det virker helt galskap for andre, samma det, bare det funker for deg slik at du blir glad og føler deg bedre. Jeg har prenta dette inn i hodet mitt så det er en mekanisme som setter inn når ting låser seg i hodet. Sånne positive tanker kan virke meningsløse, men de får deg iallefall til å fokusere på noe annet.
Om folk tror jeg er stokk stein gæren får de bare tro når de ser og hører meg går bortover gaten og messer til meg selv" det går bra", "det går bra", " det går bra"....
Del 2 av dette mestrings preiket mitt får komme en annen dag nå skriker både seng og sofaen etter meg. Hmmm, where to go?
2 kommentarer:
Jeg vil bare si at jeg synes du er en fantastisk flott dame. Jeg har stage III brystkreft, og er nettopp ferdig med behandling. Jeg kan prøve å sette meg inn i hvordan du har det men jeg vet at, i realiteten, jeg kan egentlig ikke vite. Jeg føler virkelig for deg og er imponert hvordan du lever så "helhjertet". Vi begge har den samme lege og du er i ekstremt trygge hender. Jeg ønsker deg mange gode år fremover.
Det som funker for deg..... Når klokka er 22 om kvelden og både senga og sofaen roper på deg, så burde jo saken være både kjøttkaker og biff.... Senga er normalt da det rette stedet. men så var da spørsmålet, ville dette funka best? Kanskje en liten lur på sofaen for å samle krefter til senga, Hvis man tyr til sofaen, så er det som regel bare å velte seg over ende, mens hvis man velger senga på den tiden av døgnet er det som regel for natten, og da skal man en tur på do, så skal man pusse tenner , så skal TV-en slås av og alle dører sjekkes om de er låst, også skal man se etter at det ikke er noe på kjøkkenmet som står på , og alle lys skal slukkes og...... MAKAN TIL PES... Er det noe rart at det funker best for mange å bare sovne på sofaen med TV-en på....??? Where did you go?
Dessuten er det egentlig altfor tidlig å legge seg klokka ti om kvelden.. Men funker det best så...
Klem
ole jonny
Legg inn en kommentar