Når alt går på tverke

da blir man presset til avgjørelser som er vanskelig og ting man kanskje absolutt ikke vil i det hele tatt. Slik har jeg hatt det litt i det siste. Tatt noen harde avgjørelser for å kunne ha det bra og samle energi rundt det å takle behandlinger, fremtiden og tanker rundt dette. Jeg har vært veldig på de gode tingene, å gjøre positive ting for å kose meg men også for å få fokus bort fra det som er vanskelig, trist og leit. På fredag var jeg på stranda en god stund, er glad jeg klarte det såpass lenge som jeg klarte og vi hadde det kjempekos. På lørdag hadde je besøk av søstern, og jeg hadde egentlig en tøff dag siden jeg ikke hadde sovet noe særlig den natta, men å våge meg ut i den tilstanden på Kjøpesenter (se notat fra et kjøpesenter nedenfor) var jo ganske tåpelig uansett av meg. Men jeg var så lei av å prøve å sove og se opp i taket at jeg måtte bare ut. Når vi kom tilbake igjen så la jeg meg på sofaen mens det ble lagd middag (guri jeg er heldig som har familie og venner som lager middag til meg). Vi spiste også sovna jeg tvert på sofaen etterpå, med min søster på besøk.....

Så fikk vi plutselig ånden over oss sånn i ni tiden på kvelden og rydde ut av esker og greier, og det var utrolig deilig å få alle eskene ut og ting inn i skap. Det tok bare en måned!! På søndag skulle jeg egentlig til Drammen, jeg skulle bare innom Holmsbu for å hilse på ei venninne. Der ble jeg visst resten av dagen, med godt selskap, årets første bad, middag ved strandkanten og soft is til å toppe det hele. En helt nydelig fantastik dag med hyggelige mennesker.

Nå er jo ferien begynt, og idag fikk jeg den etterlengtede internetten min. Jeg kunne ha klemt han møntøren som var her lenge og dro ledninger, borra og prøvde å ordne opp. Jeg ble så gla! Hva sier det om meg om mitt forhold til internett, HUFF!!!!!!!! Så idag har jeg og ei venninne vært i Drøbak spist mat (hvor gutta til slutt fikk så mye energi at jeg trodde de skulle rive ned Bakeriutsalget... det ble mye Jacob, kom hit, ikke gjør sånn, nå må du høre...bla bla bla. Og det var vel sånn det hørtes ut for de gutta og). Så var vi på lekeplassen og ente opp på stranda og grillings på stranda. Med to ville gutter som løp og løp og løp og hadde det bare helt fantastisk. Jeg tror denne dagen vil gå ned som et godt minne, og jeg er fantastisk takknemlig for å bidra til fine, gode oppvekst minner til Jacob. Det er disse minnene som gjør at man føler seg gla og trygg senere i livet når man henter dem fram. Det vil jeg bidra til.

Så her er det masse positivt innimellom alt det andre som pågår. Av cellegiften så er det jo påtagende bivirkninger som stikking og nummenhet i fingre og tær, blemmer i munnen og generelt veldig skjøre slimhinner. Litt sånn: Ops der begynte jeg visst å blø neseblod igjen. Andre ting som kan nevnes er ganske mye hårtap og jeg er rett og slett fortvila over det fordi det her hadde jeg ikke forberedt meg på. Ikke det at hår betyr så mye for meg, men det å føle seg vel og attraktiv gjør noe med meg og mitt humør. Så det er viktig for meg. Jeg trenger ikke og vil heller ikke så langt jeg kan forhindre det ikke se mer syk ut en jeg behøver. Men forhåpentligvis faller ikke alt håret av nå som jeg har fått en kuldehette som passer hodet mitt. Den andre var jo for stor. Slitenheten er jo der, men tross alt : Alt tatt i betraktning: JEG KAN IKKE KLAGE!! Det kan jeg bare virkelig ikke. Jeg har det jo fint. Takler bivirkningene, har gode mennesker rundt meg som er neste villig til å gjøre hva som helst for at jeg skal ha det bra. Det er kjærlighet det. Også en stykk lykkelig gutt da. Bare tanken på det gjør meg lykkelig!