Det virker grusomt av meg å fokusere på dette her, men jeg har behov for å få sagt det ovenfor alle som rett og slett ikke vet, har kunnskapen eller innser det. Med spredning til skjellett, lever eller lunge så finnes det per i dag ingen medisin som kan få bort kreften helt, verken i Norge eller utlandet. Det vil si i praksis at i mitt tilfelle så må jeg alltid gå på cellegift, så lenge jeg lever for å holde kreften nede og forlenge livet mitt. Slutter jeg vil det begynne å vokse igjen og utvikle seg. Nå går jeg på noe som heter taxol og på et eller annet tidspunkt vil den slutte å funke (slik vil det være med alle cellegiftene jeg tar), da må jeg bytte til en annen. Og når de ikke har noen alternativer igjen (det kan ta mange år) da vil kreften vokse igjen og jeg vil til slutt dø. Med mindre de mirakuløst finner en ny medisin i mellomtiden som kan gjøre meg frisk, som jeg jo håper på. Dette er fakta. Det er i nåtiden ikke snakk om å klare å overvinne det her, det er snakk om å klare å takle hverdagen etterhvert som enten sykdommen skrider fram eller behandlingen skrider fram. Jeg håper jo at det er det siste som skrider fram og at det funker slik at jeg kan leve lenge.
Jeg skriver ikke dette her fordi jeg er negativ, men fordi sånn er det og det må jeg leve med. Det er lettere å akseptere det og prøve å gjøre hver dag til den beste og fokusere på det positive enn å håpe på noe som kanskje aldri skjer. Jeg kan ikke trylle!!
Og akkurat nå skal jeg faktisk ut å blåse opp badekaret til Jacob slik at han kan bade og ha det gøy!!!!
Carpe diem folkens!
Jeg skriver ikke dette her fordi jeg er negativ, men fordi sånn er det og det må jeg leve med. Det er lettere å akseptere det og prøve å gjøre hver dag til den beste og fokusere på det positive enn å håpe på noe som kanskje aldri skjer. Jeg kan ikke trylle!!
Og akkurat nå skal jeg faktisk ut å blåse opp badekaret til Jacob slik at han kan bade og ha det gøy!!!!
Carpe diem folkens!
4 kommentarer:
Hei Linda.........
Carpe Diem var det ja.....
Er du bare trassig nok og sta nok, så kan livet ditt bli riktig så langt. det er av og til at statistiske relasjoner kan være interessant tenking.
Vi hadde f.eks en tidligere kollega på jobben, som hadde en kone, for en del år siden, som var kreftsyk. Begge er desverre borte nå, men historien har vi tilbake..
Denne dama fikk av legene i sin tid 3-tre-måneder maks. igjen å leve. Det er en tøff beskjed å få.... Hun levde deretter i over 2 år, riktignok ikke med alle dager like bra, men dog allikevel.
Med dine prognoser, med kanskje flere år igjen å leve, og så gange det med over 8......, det blir mange år det. Du kan jo nesten risikere å bli oldemor.?.?.?
Det er i hvert fall om å gjøre å ikke gi opp..
Jeg kan heller ikke trylle, men det er enkelte som mener at det finnes krefter der ute som kan det....
Jeg har en gammel tante som er meget sterk i troen, og hun mener det. Man skal ikke kimse av gamle tanter, og jeg syntes at tante var god å ha da jeg var syk....
Og hvem vet.....kanskje det er derfor jeg er på jobben akkurat nå????
Ha en fin sommer Linda, og kos deg i skyggen. Du skal vel kanskje ikke være så mye ute i solen, men det går an å ha det bra i skyggen av et stort tre også for eksempel...
ole jonny
Elsker deg, mitt barn! Vi må prøve å finne noe skikkelig kos i ferien. Gleder meg til å se deg og gullgutten i dag.
Klem fra mamma
Hei!
I dette innlegget "Jeg blir aldri frisk" skriver du følgende: "Det virker grusomt av meg å fokusere på dette her, men jeg har behov for å få sagt det ovenfor alle som rett og slett ikke vet, har kunnskapen eller innser det."
Det er ikke grusomt av deg å fokusere på dette. Du avklarer her din egen forståelse av din sykdommen.
Som kreftsyk møter jeg ofte mennesker som sier jeg må tenke positivt. Jeg må tenke at jeg skal bli frisk. For noen kan dette være rett. De er de "gladsyke". Selv om jeg håper på et mirakel eller at det skal "komme en ny cellegift fra Kina", så er jeg ikke blandt de gladsyke.
Jeg velger å forholde seg nøkternt til den informasjonen de får av legen om behandlingsalternativer og prognoser. Det gjør du også i din blogg.
Dette er ikke det samme som å være negativ. For noen av oss er det nødvendig å tenke så nøkternt på det for å klare å leve og le og gjøre det beste ut av hver dag.
Jeg håper de som er rundt deg innser og respekterer hvordan du forstår din egen sykdom. Slik at du slipper å folklare deg hele tiden, og kan fokusere på livet.
Jeg ønsker deg fine sommerdager:)
ES
Hei Linda!
Jeg ville bare si at jeg følger med, og at jeg tenker på deg HVER dag. Jeg synes du er kjempetøff!! Keep on vennen <3
Klem fra Tone ;)
Legg inn en kommentar