Etter en hektisk uke med flytting inn i ny leilighet og venting på prøvesvar så endte det opp med at jeg fikk bråbestemt cellegift på torsdag da legen ringte meg på morningen klokka kvart på 9 med resultatene på om svulstene jeg har er av den mest aggresive typen eller ikke. Det viser seg at jeg ikke har den mest aggresive typen. Jeg spurte legen om dette var dårlige nyheter, det eneste jeg hørte da var " Nei, men....." Så blokka jeg ut resten. synd man ikke har ekstra ører når man tar imot sånne beskjeder på telefonen.Legen lurte på om jeg kunne komme på cellegift samme dagen, selvsagt svarte jeg og ble helt skjelven. Neste spørsmål var: Når kan du komme?
Hjææælp, guttungen er ikke stelt, jeg har ikke stått opp og jeg har ingen å ha med meg. Dette ble stress. Så avslutta vi med at jeg hørte at han sa, da bestiller jeg cellegiften til klokka halv 11 da. Ja fint det!
Jeg begynte å grine og skalv over hele kroppen. Ringte først pappa men fikk ikke tak i han, også ringte jeg min eks svigerinne Monica som er også min gode gode venninne. Hun sa ja med en gang. Takk og pris tenkte jeg, da har jeg noen å ha med meg første gangen iallefall. Ikke faen om jeg skulle sette min bein på det sykehuset å ha min første kur uten å ha med meg noen.
Da vi endelig kom fram etter å ha stelt meg selv og guttungen, spist frokost, levert i barnehagen og henta Monica så var jeg helt kjørt. Jeg skalv inni meg, var helt dårlig. Jeg fikk et eget rom og en seng, så jeg spurte om jeg ikke kunne få en vival for å roe meg ned litt. Etter den begynte å funke ble livet mye bedre. Vår sykepleier spratt rundt her og der og prøvde å finne svar på alle spørsmålene mine og ringe legen osv. Jeg fikk også tilbud om å få en coild cap på meg, dette er en kulde hette eller lue som holder - 5 grader for å forhindre hårtap. Jeg tenkte, at hver gang så har jo hele dagen gått før, da kan jeg like gjerne ta en time ekstra eller to. Spilte ikke noen rolle for meg. Dessuten er det greit å ikke gå rundt skalla på ubestemt tid og se så syk ut hele tiden. Ikke det at hår for meg er viktig, men det er viktig at jeg føler meg vel. Og det er absolutt ikke aktuelt med parykk. For varmt og mye strev. Så da tar jeg 2 timer ekstra på hver cellegift med denne kalde lua.
Jeg skal ta cellegift hver uke, taxol heter den. Og siden denne cellegiften kommer i en mindre dose siden jeg får den hver uke så har den ikke så sterke bivirkninger som den forrige kuren jeg hadde, som var fec 100 og det er den sterkeste cellgiften de har. Jeg er gla jeg slipper den fordi jeg skal jo leve også midt oppi dette her. OG det med Fec100 var ikke noe særlig til liv egentlig når jeg tenker meg om.
Man kan jo kanskje spørre seg hvorfor går du ikke på den sterkeste nå da så du blir kvitt driten? Fordi visstnok så er effekten av den mindre nå, siden jeg har brukt den før, så derfor blir det taxol.
Jeg har egentlig skrevet et innlegg tidligere før jeg tok min første cellegift, men siden jeg ikke har det innlegget her og ikke er på internett hjemme så får jeg publisere det litt senere. Jeg gjør meg noen filosofiske tanker.
Og det er helt underlig dette her, jeg ber til alle høyere makter om det finns noen om å hjelpe meg og her igår kveld fikk jeg en telefon fra ei jeg ble kjent med forrige gang jeg gikk på cellegift. Hun var som en engel for hun kom med masse alternativer i forhold til behandling. Så nå må jeg bare finne ut av hva det er, hvor det gjøres og hvordan. Greit å planlegge itilfelle det går rett vest med cellegift.
Må bare si det igjen, utrolig godt å se hvordan dere mine venner stiller opp for meg igjennom flytting, å besøke meg, ringe meg, igjennom cellegift og alt. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjordt uten dere. Dere holder motet mitt oppe ved å fortelle meg at dere stiller opp for meg og vil ha meg frisk.
Jeg feller en liten tåre! Dette er hvordan jeg klarer hverdagen. Dere, mine nærmeste og min sønn!
Hjææælp, guttungen er ikke stelt, jeg har ikke stått opp og jeg har ingen å ha med meg. Dette ble stress. Så avslutta vi med at jeg hørte at han sa, da bestiller jeg cellegiften til klokka halv 11 da. Ja fint det!
Jeg begynte å grine og skalv over hele kroppen. Ringte først pappa men fikk ikke tak i han, også ringte jeg min eks svigerinne Monica som er også min gode gode venninne. Hun sa ja med en gang. Takk og pris tenkte jeg, da har jeg noen å ha med meg første gangen iallefall. Ikke faen om jeg skulle sette min bein på det sykehuset å ha min første kur uten å ha med meg noen.
Da vi endelig kom fram etter å ha stelt meg selv og guttungen, spist frokost, levert i barnehagen og henta Monica så var jeg helt kjørt. Jeg skalv inni meg, var helt dårlig. Jeg fikk et eget rom og en seng, så jeg spurte om jeg ikke kunne få en vival for å roe meg ned litt. Etter den begynte å funke ble livet mye bedre. Vår sykepleier spratt rundt her og der og prøvde å finne svar på alle spørsmålene mine og ringe legen osv. Jeg fikk også tilbud om å få en coild cap på meg, dette er en kulde hette eller lue som holder - 5 grader for å forhindre hårtap. Jeg tenkte, at hver gang så har jo hele dagen gått før, da kan jeg like gjerne ta en time ekstra eller to. Spilte ikke noen rolle for meg. Dessuten er det greit å ikke gå rundt skalla på ubestemt tid og se så syk ut hele tiden. Ikke det at hår for meg er viktig, men det er viktig at jeg føler meg vel. Og det er absolutt ikke aktuelt med parykk. For varmt og mye strev. Så da tar jeg 2 timer ekstra på hver cellegift med denne kalde lua.
Jeg skal ta cellegift hver uke, taxol heter den. Og siden denne cellegiften kommer i en mindre dose siden jeg får den hver uke så har den ikke så sterke bivirkninger som den forrige kuren jeg hadde, som var fec 100 og det er den sterkeste cellgiften de har. Jeg er gla jeg slipper den fordi jeg skal jo leve også midt oppi dette her. OG det med Fec100 var ikke noe særlig til liv egentlig når jeg tenker meg om.
Man kan jo kanskje spørre seg hvorfor går du ikke på den sterkeste nå da så du blir kvitt driten? Fordi visstnok så er effekten av den mindre nå, siden jeg har brukt den før, så derfor blir det taxol.
Jeg har egentlig skrevet et innlegg tidligere før jeg tok min første cellegift, men siden jeg ikke har det innlegget her og ikke er på internett hjemme så får jeg publisere det litt senere. Jeg gjør meg noen filosofiske tanker.
Og det er helt underlig dette her, jeg ber til alle høyere makter om det finns noen om å hjelpe meg og her igår kveld fikk jeg en telefon fra ei jeg ble kjent med forrige gang jeg gikk på cellegift. Hun var som en engel for hun kom med masse alternativer i forhold til behandling. Så nå må jeg bare finne ut av hva det er, hvor det gjøres og hvordan. Greit å planlegge itilfelle det går rett vest med cellegift.
Må bare si det igjen, utrolig godt å se hvordan dere mine venner stiller opp for meg igjennom flytting, å besøke meg, ringe meg, igjennom cellegift og alt. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjordt uten dere. Dere holder motet mitt oppe ved å fortelle meg at dere stiller opp for meg og vil ha meg frisk.
Jeg feller en liten tåre! Dette er hvordan jeg klarer hverdagen. Dere, mine nærmeste og min sønn!
4 kommentarer:
Godt å få en kort oppdatering av hvordan det står til med deg og hva som skjer i hverdagen din nå! Tenker på deg vettu Linda <3 Sender deg mange klemmer og ønsker deg lykke til i behandlingstiden. Bare å sende en sms eller melding på facebook om du trenger å lufte tankene, eller på chatten. Jeg er her skal du vite. Klem fra Gry
Hei Linda!
Godt å høre at du kom deg greit igjennom første runde med cellegift. Håper den har god effekt for deg! Kjempebra at du holder motet oppe og tar dette så bra som du gjør! Det står det virkelig respekt av!! Du er en tøffing :-)
Si ifra hvis du har tid og lyst på besøk en dag. Virker som om du har det ganske hektisk om dagen, med flytting, behandling, vennebesøk og familie. Men jeg kommer gjerne en tur når det passer for deg :-)
Mange gode tanker og klemmer fra meg.
Stå på Linda.
Det er mange som tenker på deg og føler med deg. Jeg hadde nok regnet med at du skulle ha vært ferdig med det der for godt, men man skal nok ikke regne noe for sikkert, tydeligvis.
Vi vil nok følge med på bloggen din heretter, og kanskje komme med noen kommentarer. Og vi håper du får i deg nok mat, slik at du beholder kreftene. Du trenger dem nå.... Lykke til videre..
hilsen ole jonny (gamlenaboen)
Gratulerer med fin leilighet og eget rom til Jacob. Så fint du har fått det Linda. Har sagt det før, og jeg sier det igjen. Jeg er imponert over hvordan du takler dette her.
Du skal vite at jeg stiller opp for deg 100%. Alltid. Du er moren til sønnen min, og ingenting i verden kan forandre på det.
Jeg tror og håper at du skal bli så frisk du kan av det her. Og hvis noen i verden klarer det, så er jeg helt sikker på at det er deg.
Nå får du kose deg med Jacob i morgen. Han er nok litt sliten, men han har kost seg kjempemye i helgen.
Så håper jeg du vet hva du skal gjøre hvis du får lyst på en sjokolade eller noe annet en kveld.
Tenker på deg.
Thomas
Legg inn en kommentar